Feature

Armnia og Tyrkia underskrev lørdag en avtale om opprettelse av diplomatiske forbindelser og åpning av grensen. Alle notabilitetene som kastet glans over seremonien sier noe om hvor mange som har interesse i en normalisering:

bildet:

EUs ansvarlige for utenrikssaker, Javier Solana, Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner, Sveits utenriksminister Micheline Calmy-Rey, Armenias Eduard Nalbandian, Tyrkias Ahmet Davutoglu og Hillary Clinton. Også Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var til stede.

De to landenes fiendskap har ligget der som en blokkering: det er midt i et energiøkonomisk område. Et tredje land, Aserbajdsjan er direkte implisert gjennom enklaven Nagorno Karabakh, som igjen impliserer azererne i Iran. Armenia trenger desperat utvikling og er innestengt og helt avhengig av Russland. Tyrkia trenger normalisering med tanke på EU-medlemskap.

Spørsmålet om folkemord skal overlates til en kommisjon uavhengige historikere.

Armenere i bla. Libanon har protestert. De frykter at normaliseringen går på bekostning av den historiske sannhet. Både BBC og NRK snakker om «det påståtte folkemordet», at det er noe armenerne hevder. Det er ikke utenkelig at økt tyrkisk innflytelse betyr nedtoning av folkemordet, eller relativisering. Ragnar Næss gjentok at det ikke var folkemord på NRK lørdag. Kun Bård Larsen sto for den dokumenterte historiske sannhet.

Når etablerte medier rygger unna for å kalle en spade en spade, kan det være fordi de føler en uvilje mot å gå inn på en historie der den nye staten Tyrkia ble grunnlagt på folkemord på landets største minoritet, armenerne, som var kristne. Men hvis man føler det ubehagelig å snakke om historien, er det et dårlig tegn for fremtiden.