Kommentar

Skal Tyrkia bli et fritt samfunn må det erkjenne folkemordet på armenerne. Det betyr å innrømme at noen av nasjonens helter var mordere.

Søndag det 90-årsdagen for begynnelsen av folkemordet. Det blir minnesmarkeringer over hele verden. Det spesielle med dette folkemordet er at landet hvor det ble begått til denne dag ikke har innrømmet noe galt. Tvertom. Myndighetene fortsetter å hevde at armenerne gjorde opprør og allierte seg med angripende russere.

Tyrkias store forfatter, Orhan Pamuk, som nærmer seg Nobelprisklasse, sa tidligere i år at 1 million armenere ble utslettet. Han er nå drapstruet. Så touchy er emnet fortsatt.

Men EU-søknaden setter historien på dagsorden: En betydelig opinion i EU krever at Tyrkia må tilstå for å bli medlem. EUs krav om større åpenhet i samfunnet bidrar også til at temaet tas opp.

Nasjonalforsamlingene i 15 land har nå stemt for at folkemordet var et historisk faktum. Sist ute var Polen, så sent som tirsdag.

Det betyr at presset på Tyrkia øker.

Schoolbooks here describe Armenians as a kind of fifth column, pawns of imperialists who attacked Turks, and say Armenians died during a mass expulsion.
«If we acknowledge the genocide, we have to declare some of the heroes of the Turkish Republic were murderers and thieves,» says Taner Akcam of the University of Minnesota, one of a handful of Turkish scholars who argue genocide was committed.
«But we will never have an open, democratic society without confronting the historical injustices.» (reuters)

Økt åpenhet

Den økte åpenhet gjør at folk tør å stå frem med sine historier. En av dem er Fetihye Cetin, som endelig fant tiden moden til å publisere historien om hennes bestemor. Boken har fått stor oppmerksomhet. Det er en hjerteskjærende historie.

Cetin’s late grandmother Seher was not the typical Muslim woman she seemed. She was born with the name Heranoush, the daughter of Christian Armenians before internecine violence during World War One tore the family apart.
Seher’s story is now a book that tells how, at the age of nine, she watched Ottoman soldiers storm her village in eastern Turkey, rounding up the men before slitting their throats. The women and children were forced on a march to Syria.
Most died of disease and starvation along the way. Seher was snatched from her mother by a military officer, who raised her as a Muslim among eastern Turkey’s largely Kurdish population.
For many Turks, Cetin’s heart-rending book «My Grandmother,» published in November and now in its fifth edition, has put a human face on a 20th century tragedy that has largely become political polemic between Turkey and its neighbour Armenia.
«This issue has been debated in terms of numbers and terminology, and the people who suffered were forgotten. My aim was to tell the human story,» said Cetin, a 55-year-old lawyer.(reuters)

Den nye åpenhet skaper uro og ubehag. Alt for mange var vitner til det som skjedde, rett foran øynene deres.

Massacres «happened in front of everyone’s eyes. They were deported through villages. People saw them dying on the road. Those collective memories have now been triggered,» Cetin said.(reuters)

Folkemordet gjorde slutt på en 3.000 års historie med kristen, armensk kultur i Tyrkia. Det var liten støtte å få, da som nå. Norge har vært svært lite opptatt av armenerne i nyere tid, til tross for at Fridtjof Nansen gjorde en innsats for dem.

Det burde normalt ha gjort oss sympatisk stemt. Men nei, i NRK er parolen åpenbart at folkemordet presenteres som noe subjektivt, noe armenerne hevder og tyrkerne bestrider. Det er gjennomgangstonen, uavhengig av journalist, og må være en instruks.

Men når det gjelder japanske lærebøker slår samme NRK fast at de retusjerer fortiden. Ingen tvil der om hvorfor kineserne er sinte. Ingen reserverasjoner som ville gi rom for andre motiver eller interesser.

Det er pussig, men velkjent: i det ene tilfelle, et folk som ennå ikke har vunnet sin rett, ikke en gang til sannhet. De mistenkeliggjøres, eller man holder distanse. I det andre tilfelle et diktatur, som vel led under japansk okkupasjon, men selv er okkupant i Tibet, hvor de bevissst utsletter den nasjonale kulturen. Deres versjon kjøpes uten spørsmål.

Folkemord er ikke noe man kan kjøpslå om.

Konferansen av europeiske kirker appellerte denne uken til Tyrkia om å vedkjenne seg historien.

«Guilt must be admitted and the truth must be told,» het det i erklæringen.

Man kan vel si det så sterkt, at uten et historisk oppgjør bør porten til EU være stengt for Tyrkia.