Gjesteskribent

Debatten på NRK1 10. april 2014 var en merkelig opplevelse. Ikke fordi det kom frem noe overraskende og nytt, selv om Blomster-Finns inntreden i debatten var ny. Nei, det var en merkelig opplevelse fordi det kun var én person som evnet å se og trekke frem de nødvendige prinsipielle konsekvensene av de liberales syn, og av homofilt ekteskap.

Bakgrunnen for debatten var at Kirkemøtet i Den norske kirke tidligere denne uken avviste vigselsliturgi og forbønn for likekjønnede ekteskap.

Øyvind Benestad[1] forsøkte å vise hvilke konsekvenser den nye forståelsen av ekteskapet medfører, men ble raskt klippet ned med argumenter om at dette ikke hadde noe med saken å gjøre. Til og med preses Byfuglien avfeide Benestads argumenter, og hevdet sågar at Benestad skjøv disse spørsmålene foran seg. Et underlig argument. Jeg stusset noe og tenkte med meg selv om det da er slik at jeg kan hevde at konsekvensene av miljøutslipp ikke har noe med selve miljøutslippene å gjøre?

Selvfølgelig må vi se på konsekvensene. Men vet vi egentlig hva konsekvensene av homofilt ekteskap og den nye ekteskapsloven er?

Den nye ekteskapsloven er et gigantisk ideologisk skifte i vårt samfunn som vi aldri har vært i nærheten av tidligere. Den dekonstruerer ekteskapet mellom mor og far. Den dekonstruerer den minste byggesteinen i samfunnet vårt, og vil gjøre det til noe helt annet enn det den er, ved å si at ekteskapet er like godt om det består av far og far, mor og mor, eller om det består av mor og far. De liberale begrunner dette med at det er kjærligheten som er viktigst, og dersom det er kjærlighet mellom de to, så er kjønn likegyldig.

Finnes det da noen ideologiske konsekvenser av dette som de liberale ikke ser, eller ikke ønsker å se? Hva med barna?

Helt frem til den nye ekteskapsloven ble vedtatt har vi forsvart det biologiske prinsipp. Det betyr at vi har vår identitet og vår tilhørighet hos våre biologiske foreldre. Barna har det i utgangspunktet best hos sine biologiske foreldre. Men nå er dette prinsippet i realiteten opphevet. Den nye loven gav oss «medmor». Men hvem er medmor? Ifølge loven er medmor det samme som en steril far. Men medmor er ikke en steril far. En steril far overtar for noe som naturlig finnes, nemlig far. En medmor finnes ikke i naturen. Men loven slår fast at en medmor er det samme som en steril far. De har samme rettigheter. På den måten har loven opphevet koblingen mellom far og barn. Den koblingen har ikke lenger noen betydning. For staten kan ikke både si at den er viktig og ikke viktig. Staten kan ikke forholde seg til mor, far og barn som bedre enn mor, mor og barn. Samfunnet har med andre ord dekonstruert familien som mor, far og barn, og opphevet betydningen av hvor vi biologisk kommer fra. Barna har ikke lenger noe tilhørighet eller identitet hos sine biologiske foreldre.

Dette er noe av de ideologiske konsekvensene den nye loven, og den nye forståelsen av ekteskapet fører med seg, men som de liberale og preses Byfuglien ikke ønsker å se. Så for å være på den sikre siden; hva har ekteskapsloven med homofil vigsel i kirken å gjøre? Det er selvfølgelig klart at dersom kirken stadfester det ekteskapsloven står for ved å vie homofile, så gir kirken sin tilslutning til at ekteskapsloven ikke er i strid med kirkens lære og kirkens grunnvoll – Guds ord. Og da blir det alvorlig at Byfuglien ikke vil diskutere de konsekvensene loven medfører, men sier at hun må forholde seg til samfunnets tilrettelegging for forpliktende samliv. Argumentasjonen til Byfuglien er ikke bare forvirrende, men også veldig alvorlig all den tid at hun mener at kirken konsekvent må forholde seg til hva samfunnet bestemmer. Om samfunnets ordninger strider med Guds ord er mao. ikke relevant, og man er fristet til å spørre om preses anser det som utenkelig at samfunnet skulle kunne finne på noe som er i strid med Guds ord.

Det er ikke Benestad og motstanderne av den nye ekteskapsloven som skyver barna foran seg. Det var nemlig muligheten til å bli foreldre og å få barn som var det endelige målet med å få omgjort partnerskapsloven til dagens ekteskapslov.

Til slutt; Vebjørn Selbekk og Egil Morland måtte tåle mye kritikk i gårsdagens debatt for å holde bibelvers foran seg i debatten. Dette blir noe underlig, men først og fremst uredelig. For det første var det ikke de som startet med å sitere bibelvers. Men for det andre, og viktigst; dersom det er slik at vi debatterer homofilt ekteskap som et teologisk spørsmål, så må debatten føres teologisk. Da er det svært vanskelig å komme utenom hva Bibelen sier. Men dersom man velger å si at dette er en ideologisk debatt hvor bibelvers ikke har noe å gjøre, så må man kunne debattere de ideologiske konsekvensene homofilt ekteskap medfører. Men det ville ingen være med på. Det hele dreide seg egentlig om føleri.

 



[1] Øyvind Benestad, leder for Stiftelsen MorFarBarn.