bispemøtet.2016

Kirkemøtet har gjort et historisk vedtak om ekteskapet. Et klart flertall på 88 av Kirkemøtets 116 medlemmer stemte for en ny ekteskapsliturgi som kan brukes av både homofile og heterofile.

Samtidig valgte Kirkemøtet Kristin Gunleiksrud fra Asker som leder av kirkerådet. Hun var en av initiativtakerne til Åpen folkekirke, som også fikk flertallet da nytt kirkeråd ble valgt. Det innebærer at kirkens ledelse nå domineres av organisasjonen som gikk til valg på en felles kjønnsnøytral ekteskapsliturgi.

Det er imidlertid liten vilje til å diskutere hva det nye synet på ekteskap faktisk innebærer, for det er ikke slik at dette kun handler om homofiles rett til å gifte seg i kirken, det handler om forståelse av normers opphav og hva mennesket er, og en endring i slike grunnleggende strukturer påvirker langt mer enn bare synet på ekteskap.

ANNONSE

I denne sammenhengen er det viktig å legge merke til hvilke argumenter som ble brukt da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble kjempet gjennom, for konflikten med en kristen virkelighetsforståelse ble tydelig da dyrs atferd ble tatt til inntekt for det homofile ekteskapet. Naturhistorisk museum i Oslo laget i 2006 utstillingen Mot naturens orden?, en utstilling som gikk landet rundt, og prosjektleder Geir Søli sa at de hadde gitt utstillingen det navnet fordi: «hvordan kan homoseksualitet blant mennesker være imot naturens orden når den er så sterkt utbredt i dyreriket. Dette frarøver homofobene sitt tyngste argument.»

Når naturvitenskapen kunne vise til at også visse dyrearter kan ha homoseksuell atferd, så måtte også vi akseptere at homofile skulle få lovregulert sine samliv. For vår tids sekulære rasjonalitet er grunnlagt på en annen rasjonalitet enn den kristne, men den er ikke mindre teologisk, den er bare annerledes, og det fører til at begrepet kjønnsnøytralitet blir en ideologi i seg selv. Denne ideologien avviser kirkens definisjonsmakt over ekteskapet og den religiøse ekteskapsforståelsen.

Å holde homofile utenfor ekteskapsinstitusjonen strider mot tanken om individets rett til selvstendighet og frihet, vi er kun avanserte dyr som har rett til å leve livet slik vi selv ønsker. Utfoldelsen av egen seksualitet må bli hevet over de begrensninger som er gitt av det biologiske kjønnet, også de begrensninger det fører til for reproduksjonen. Homofiles barnløshet løses ved hjelp av teknologiske nyvinninger, moralske betenkeligheter vil en ha seg frabedt. Det faktum at en da splitter barns biologiske og sosiale tilhørighet overstyres av et nytt menneskesyn, og hva som er best for barnet, overlates til empirisk forskning. Det kjønnslikegyldige ekteskapsprosjektet er et moderne prosjekt der mennesket forstått som kropp, og dermed som kjønn, er definert bort, hvilket gir mening til regjeringens forståelse av kjønnsidentitet.

Det er denne sekulære forståelsen av mennesket kirken nå har gjort til sin egen. Motstanderne av den nye ekteskapsliturgien fremmet derfor følgende forslag til Kirkemøtet, og det viser at de forstod hva som egentlig står på spill:

Kyrkjemøtet held fast på at ekteskapet er innstifta av Gud for samlivet mellom éin mann og éi kvinne. Kjønnspolariteten har i heile kyrkja si historie vore eit konstituerande element i ei kristen ekteskapsforståing. Bibelen og vår evangelisk-lutherske lære gir oss ikkje mandat til å endra på dette.

Ekteskapslova av 2008 legg ei anna forståing til grunn. Dette er dessutan ei «koplingslov», ettersom reglar og rettar i adopsjonslov, barnelov og bioteknologilov gjeld for alle par som lever i ekteskap. Barnelova slår til dømes fast at eit barn ikkje kan ha ein far når det har ei «medmor».

Formuleringar som denne er svært normerande, og representerer eit radikalt brot med kyrkja si lære om tilhøvet mellom mor, far og barn.

Her viser motstanderne hva dette egentlig handler om, for med et nytt syn på ekteskapet, blir det umulig å ha et prinsipielt syn på etiske problemstillinger knyttet til familie, barn og bioteknologi. Når normer er bundet av tiden vil det meste bli mulig i fremtiden: Kjønn blir et resultat av følelser og polygami helt naturlig. Eller hva med Arbeiderpartiets ønske om at barn skal ha muligheten til å få flere enn to juridiske foreldre? Når kirken har akseptert medmor, har den akseptert alt, og dermed meldt seg ut av all debatt knyttet til slike problemstillinger, og med det har Norge mistet en sentral aktør i den etiske diskusjonen, for det er ikke slik at det vil være rom for to syn. De liberale har i lang tid hevdet at konservative tråkker på sine homofile medmennesker, at de krenker deres menneskeverd. Det vil være prinsippløst av dem å akseptere at de konservative skal få lov til fortsette med handlinger de finner forkastelige.

Det er da også med god grunn at de konservative er bekymret for undervisningen av barn og unge. De vet at de liberale vil kreve kontroll på en så viktig arena:

 Det meste av kyrkja si undervising er retta mot barn og unge. Ei ordning som opnar for ekteskap mellom menneske av same kjønn, vil få til følge at kyrkja ikkje kan tala med autoritet på dette området, og at ein på lokalplanet anten vil tala med to tunger eller teia om desse fundamentale spørsmåla for ei kristen oppseding.

Kyrkjemøtet seier difor nei til å innføre vigslingsliturgi for likekjønna par eller forbøn for borgarleg inngåtte ekteskap mellom likekjønna.

Vi har fått en kirke som går inn i sin tid i den grad at den mister seg selv. En tradisjonell kirke bør ikke mene noe om oljeboring og innvandringspolitikk. Når den også går inn på det kjønnspolitiske område, tilfredsstiller den tidens guder på en måte som griper inn i noe av kirkens fundament. Familie handler om forståelsen av kjærlighet. Den hellige familie er et begrep som ekteskap på jorden henter inspirasjon fra. Dette er ikke noe man kan skifte ut etter forgodtbefinnende. Kirkemøtet representerer et sprang inn i det ukjente.

 

 
Bispemøtet: Kirkemøtet 2016 må åpne for ny vigselsliturgi

Bildet er fra møtet 30.10.2015

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629