transgender.book

På mandag ble det klart at Stortinget vil gå inn for at vi alle kan skifte juridisk kjønn. Men den offentlige diskusjonen har stort sett vært fraværende, ingen synes å bry seg om hva lovgiverne vedtar, uansett hvor absurde lovene er.

Man rykker frem langs flere fronter: Nøytral ekteskapslov var et skille, der det ble åpnet for at et barn kan ha en «medmor» istedet for far. Faren kan forsvinne ut av barnets liv. Folk flest er ikke klar over hvor gjennomgripende endringene er.

En logisk oppfølger er at kirken tvinges til å lage et kjønnsnøytralt ekteskapsrituale. Etter først å ha tapt på kirkemøtet kom de kjønnsnøytrale tilbake og vant på siste kirkemøte. Nå foreligger allerede forslaget til nye vielsesliturgi.

ANNONSE

 «Mann», «kvinne», «han», «hun» og «brudepar» ut av vielsesritualet, kan Aftenposten fortelle. På de fleste vanlige mennesker fortoner dette seg absurd, men det er en konsekvens av at kampen for homofile og lesbiskes rettigheter er blitt en ideologisk kamp som krever endring av både samfunnets og kirkens fundamentale oppfatninger av hva det vil si å være mann og kvinne.

Begrepene blir relative. Det gir ikke mening for vanlige mennesker. De lever fortsatt etter skapelsesberetningen i Første Mosebok:

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»

Nå kan man  velge hvilke kjønn man vil være. Det er neste trinn. Man kan beholde det fysiske kjønnet man er utstyrt med fra naturens side, men velge et annet.

I North-Carolina i USA vedtok delstatsmyndighetene at man måtte gå på de toalettene som tilsvarte ens fysiske kjønn. Menn kan ikke gå på kvinnetoalett selv om de føler seg som kvinner. Dette er blitt en stor politisk stridssak. Obama-administrasjonen påla North-Carolina å endre praksis. For Obama var et slikt pålegg et overgrep. BBC har fulgt opp med flere reportasjer om hvor tøft det er å være transseksuell. Men hvis man vil normalisere og likestille enhver marginal gruppe, det man før betegnet som avvikere, og gjøre dem til norm på linje med andre, skaper man kaos. Det er et overspent prosjekt som ber om en motreaksjon.

Plutselig kokte det ned til spørsmål om toalett. Det handler nemlig om folks følelse av «hva som er hva» – kategoriene vi inndeler tilværelsen i. 12 delstater med Texas i spissen har gått sammen om å anlegge sak mot den føderale regjeringen. De finner seg ikke i å bli overkjørt av Obama-adminstrasjonen.

Gjennom historien har saker som kunne virke bagatellmessige fått en stor symbolsk betydning. Retten til å velge toalett kan bli en slik sak. Det kan være den vil være en øyeåpner for mange.

Når «han» og «hun» forsvinner ut av vielsesliturgien, og man begynner å snakke om det tredje kjønn, kan det være folk begynner å lure på hva som foregår. Det som før var marginale gruppers område har ikke bare fått individuelle rettigheter, men har fått en likestilling som endrer folks forestillinger om tilværelsen: mann og kvinne.

Stort mer fundamentalt kan det ikke bli.

I forslaget til den nye liturgien brukes ordet paret og ekteparet i stedet for brudeparet. Han og hun erstattes med navnene til de to som skal gi hverandre sitt ja i kirken.

Kirken og lovgivende myndighet er dermed overtatt av aktivister med et ideologisk program som få vil kjenne seg igjen i, hvis de ble spurt. Hvor mange stortingsrepresentanter er det som går inn for loven som gjør det mulig å velge kjønn? Hvorfor tør ingen av dem si det som for vanlige normale mennesker må være opplagt – at dette er galskap?

Det kan være endringene er så omfattende at de har gitt opp å bruke fornuften. Det er sjelden en god løsning. Det hevner seg.

Protester og innsigelser er blitt fremstilt som homofobi. Mediene vil forsøke å fremstille motstand på denne måten. Men hvorfor avfinner folk seg med endringer av noe så fundamentalt som ekteskapet?

Hvorfor måtte aktivistene erobre kirken og troslæren? Kunne de ikke nøyd seg med en borgerlig vielse?

Trippelseieren nøytral ekteskapslov, homofil vielse og rett til å velge kjønn er et ideologisk fremstøt som ikke har flertall i folket. Det er medienes oppbakning av endringene som «progressive» som gjør dem mulige.

De samme mediene hyller dannelsen av en norsk sosialkonservativ islam. Hvordan kan de tro at de to posisjonene kan forenes?

Tradisjonelt er pådriverne for full kjønns-likestilling også positive til muslimer og integering. Hvordan kan de tro at de har alliansepartnere for et kjønnsnøytralt samfunn? En mann som velger å være kvinne kunne f.eks forsøke å gå etter en hijab-kledt kvinne inn på et dametoalett.

Fra å ha vært en kamp for individuell respekt og rettigheter har homokampen blitt et et fremstøt for å splintre samfunnet.

Mandag ble tradisjonelle sannheter uvesentlig som premiss for våre lovgivere. Hvem vi er blir nå et resultat av våre følelser. Vi blir hva vi føler oss som, og lovens omfattende ringvirkninger kommer klart fram i § 6: ”Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter.” Det innebærer at vi alle i ulike sammenhenger vil bli tvunget til å godta at en person i mannskropp, kan opptre som en kvinne – og omvendt, og kreve å bli behandlet som det. De som ikke er kjønnsrelativister, og som er kritiske til et grenseløst syn på kjønn, som mener at sannheten ikke kan forkastes, vil i mange sammenhenger komme til å møte anklager, utstøtelse, sanksjoner og straffereaksjoner.

Den nye loven handler isolert sett om hva vi velger å tro om hvem vi er, men den er egentlig et angrep på all fornuft, og derfor et symptom på noe langt mer enn et øyeblikks galskap. Den er et eksempel på en sivilisasjon i krise, for uten faste kategorier er det vanskelig å se for seg hvordan det i det hele tatt er mulig å si noe meningsfylt om våre omgivelser. Og det gjelder selv om vi formelt sett beholder kategoriene mann og kvinne, for begrepene blir tømt for alt innhold. De blir bare ord, ikke sannheter. Dette er fullstendig destruktivt, for det å tenke handler om å sette ting i forbindelse med hverandre.

Det er tvilsomt om horder av menn eller kvinner vil gjøre alvor av de mulighetene loven gir, men dens ideologiske plattform er nødt til å påvirke sosialiseringen av den oppvoksende generasjon. Barn vil i skole og barnehage bli møtt med en virkelighetsforståelse som bryter radikalt med det de a-priori forstår er riktig, og dermed vil de samme institusjonene få i oppgave å endre barnas forståelse av seg selv og det de ser rundt seg.

Vi kan bare ane hva dette vil bety for samfunnet for øvrig.

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629