Sakset/Fra hofta

Da kampen mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven raste, var det mange av oss som advarte mot skråplan-effekten, dvs at det ene ville dra det andre med seg. Men vi ble som oftest latterliggjort, eller sett på ondskapsfulle, ettersom vi ikke ville gi homofile retten til å gifte seg, for det var jo det vi fikk høre kampen handlet om. Ekteskapet ville bli styrket, var argumentet som ble gjentatt til det kjedsommelige. At staten samtidig sa at barnet kunne klare seg uten far så lenge det fikk en medmor i stedet, ble aldri skikkelig diskutert. Ingen våget å problematisere hva staten var i ferd med å utvikle seg til å bli.

Nå, snart 10 år etter at vi fikk en lov som tok fra barn retten til en far, blir det fremmet forslag fra Ap om at staten skal akseptere kunstig befruktning av enslige kvinner i Norge. Ap-nestleder Hadia Tajik sa til Aftenposten at også aleneforeldre kan være gode omsorgspersoner, at vi erfarer det i dagens Norge, og hun peker på at kun tre av fire barn bor med begge foreldrene.

Om noen få uker legger hun frem forslaget til nytt partiprogram for de neste fire årene.

Her vil Tajik foreslå at Ap for første gang skal gjøre et landsmøtevedtak om at single skal kunne få hjelp til å få barn i Norge.

«Ap vil åpne for assistert befruktning for enslige», heter det i forslaget som ser ut til å få enstemmig tilslutning fra programkomiteen.

Til Aftenposten sier Haja Tajik:

 Vi vet og at det er en del enslige som reiser utenlands for å få assistert befruktning i dag. Dermed er det blitt en praktisk realitet for mange. Summen av dette trekker i favør av at vi bør gi et mer likeverdig tilbud for par og single i dag.

Det er altså slik at det folk gjør, skal bli landets lov, uten at man er villig til å drøfte hvilke konsekvenser det får for statens ideologiske fundament. For det er et stort paradoks at selv liberale, som alltid argumenterer mot statlig overformynderi og beskyttelse av enkeltindividet, blir så opptatt av å tekkes dagens a-moralske foreldreideologi at man ikke tenker hva som kommer rundt neste sving. For hvilken monster av en stat har man skapt, når den med en enkel avstemning kan avgjøre at barn bare trenger en mor og ingen far? Hvem skal beskytte barnets interesser dersom staten gir seg rett til å ta fra dem deres far?

Har man i det hele tatt tenkt over at i morgen kan en slik stat bestemme seg for at barn ikke trenger biologiske foreldre i det hele tatt, bare gode omsorgspersoner? En stat som mener at et barn kun trenger en forelder, kan i prinsippet heller ikke argumentere for denne. Dersom staten allerede har tatt bort en forelder, må den  kunne ta bort begge. Husk at det er mange barn som vokser opp lykkelige med sine fosterforeldre. Er dagens liberale fortrolige med hva man er i ferd med å tillate staten å gjøre?

I vår kamp for liberaliteten er vi i ferd med å akseptere en statsmakt som griper inn i de mest grunnleggende forhold ved livet. Det er på tide å diskutere konsekvensene av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven uten å komme trekkende med påstander om homofobi og andre usakligheter.