Nytt

En filmanmeldelse kan bli alvorlige saker hvis filmanmelderen våger å påstå at selve drømmen om det politisk korrekte ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten.

Den politiske korrektheten skal piskes inn, og nordmenn skal serveres det glansbildet som multikulturen MÅ være for at alle de gode skal sove godt om natten.

Sunn­mørs­pos­tens filmanmel­der var så frekk at han turde påstå at pene vestkantjenter i Oslo normalt ikke har somaliske kjærester. Slike sannheter skal de etablerte ha seg frabedt.

Marius Rosbach skriver i sin kommentar i Sunnmørsposten at «filmanmeldelsen høster storm».

«Latterlig, provoserende og flaut for Sunnmørsposten», skriver Inga Nesheim på twitter, mens Thea Sofie Rusten oppfordrer til å sende epost til Sunnmørsposten-redaktør Hanna Relling-Berg.

– Les filmanmeldelsen fra oldtiden, twitrer TV2-journalist Kadafi Zaman – og på det feministiske bloggkollektivet Maddam.no ble det mandag postet et innlegg av bloggskribenten Kari som refser anmelderen for å skrive ut fra egne fordommer.

Også på Sunnmørspostens Facebook-side har det kommet en rekke kraftige reaksjoner fra lesere.

Oj-oj. Alle mann til pumpene. Anmelderens egen redaktør «tar ansvar»:

– Dette er uheldig formulert og kommer helt skjevt ut. Den formuleringen burde vi sett – og tatt en ny runde med filmmelderen, slik at han i det minste kunne forklart hvorfor han mener det han skriver. Stående alene blir dette veldig uheldig, sier kultur- og reportasjeredaktør Kristin Knudsen i Sunnmørsposten.

Anmelderen ser seg nødt til å krype til korset og har opplyst til kulturredaktøren at han tar kritikken til etterretning.

Han står for at han mener filmen framstiller kjæresteforholdet på en naiv og lite troverdig måte, men vedgår av formuleringen er uheldig.

Vi tar en kikk på den «uheldige» formuleringen igjen:

Jeg har pro­ble­mer med tro­ver­dig­he­ten til noen av karak­te­rene og rela­sjo­nene mel­lom dem. At en pen og dan­net jente  (Thea Sofie Loch Næss)  fra Oslos vest­kant er kjæ­reste med en soma­lisk gutt (Sama­kab Omar) – og også får morens vel­sig­nelse for for­hol­det – vir­ker ganske urealistisk.

Nei, ikke noe uheldig her. Han har til og med dempet det hele med «ganske».

I går skrev vi om En rasistisk filmanmeldelse? og noterte at anmelderen har fullstendig rett i at kjæresteforholdet var lite realistisk.

I Sunnmørspostens kommentarfelt godkjennes bare fullt navn, og de gode kan således breie seg ut med alle sine opprørte kommentarer.

Her flesker de til med egne erfaringer og mangel på innsikt i Oslos klasseskiller, og de aller fleste forblir uimotsagt fordi realistene ikke ønsker å skrive i avisene med fullt navn, da deres meninger ikke er av den «riktige» sorten.

En av leserne definerer seg som «vestkantjente» (fra Kjelsås – ingen fra vestkanten ville kalt henne dét), og hun har en asylsøkende bosnisk kjæreste, så da mener hun at kjæresteforholdet står til troende.

Selv en hvit østkantgutt ville vært et urealistisk valg for den godeste Thea Sofie Loch Næss. Her må man stikke finger’n i jorda. Vestkantjenter krysser sjelden Egertorget, og få av dem kan fortelle deg hvor Oslo City ligger. Man shopper ikke der. Det er fremdeles nokså vanntette skott mellom øst og vest.

Filmens kjæresteforhold er omtrent like realistisk som at Christian Alexander Preben fra Holmenkollen skulle komme gledestrålende hjem med sin somaliske kjæreste Ayaan og forvente udelt begeistring fra sine foreldre. Men dén filmen kommer ikke. For alle vet at dette ER urealistisk (opptøyer i Oslo som følge av filmen, derimot …)

Anmelderen har absolutt sine ord i behold, selv om han nå blir dolket i ryggen av sin egen redaksjon.

Oppdatering: Geir Ramnefjell i Dagbladet har hengt seg på.

Hvis noen skal svare for seg, så er det den redaksjonelle ledelsen i avisa.
I går beklaget de formuleringen, men visste de ikke hva slags kultursosiologisk elefant de har hatt gående løs i glassbutikken sin?

«Kultursosiologisk elefant»? Har man et snev av realistisk sans, er man altså en kultursosiologisk elefant i glassbutikk.

Kulturmangfold er dagligdags, normalen, på en helt annen måte enn for bare 10-15 år siden.

Jøss i all verden. Er det ingen i disse avisene som har noen som helst peiling på hvordan livet som vestkantjente i Oslo fortoner seg? Hva med litt oppsøkende journalistikk? Hadde man snakket om en norsk jente fra Groruddalen, skulle jeg ikke protestert, der finner man nok flere slike kjæresteforhold. Men dette har ikke nådd beste vestkant.

Forsker Viggo Jan Vestel benytter også sjansen hos Østlandssendingen. Denne er ubetalelig:

– Noen av fetterene mine er sammen med norske jenter som er fra Holmenkollen og sånn, sier venninnen som har flerkulturell bakgrunn.

«Holmenkollen og sånn». Du snakker om sannhetsvitne.

Jane, Ibrahim, Sumaya, Asha, Sadia, Jeffery og Brian henger på utsiden av Furuset senter.

– Kjenner dere noen slike kjærestepar?

– Nei, men jeg har sett mange norske jenter gå sammen med somaliske gutter nede i byen. Det er helt vanlig egentlig, sier en av jentene.

Så de kjenner ingen slike kjærestepar. Men som sagt: Alt er mulig i denne verden – men vanlig eller realistisk? Niks.