Sakset/Fra hofta

Dagsavisen skriver at EOS-utvalget har mottatt over 40 klager på ulovlig overvåkning i 2013, mens de tilsvarende tallene for 2011 og 2012 var henholdsvis 21 og 29.

Ifølge EOS-utvalgets årsrapport var det altså dobbelt så mange klager fra personer som mente seg utsatt for ulovlig overvåking i 2013 som to år før. I årsmeldingen som legges fram i dag, blir det drøftet om EOS-utvalget skal få fullmakt til å granske E-tjenesten i større grad enn i dag. I 1999 la Stortinget begrensninger på EOS-utvalgets rett til innsyn, blant annet av hensyn til fremmede tjenester.

Økningen kan sannsynligvis forklares ved at truslene har økt i antall, og at de hemmelige tjenestenes ikke nødvendigvis veldig treffsikre trålpose får med seg endel personer det ikke er grunn til å overvåke, mens den som har ondt i sinne tar forholdsregler for ikke å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet.

Men skulle tro at dette først og fremst er et sikkerhetsproblem, og en belastning for de personene som på urimelig dårlig grunnlag havner i overvåkningens søkelys.

Ketil Lund, eks-høyesterettsdommeren som ledet granskningen av de hemmelige tjenestene for tjue års tid siden, er overfor avisen mer opptatt av at det er et problem for islamske innvandrermiljøer som sådan:

De føler seg mistenkeliggjort, mer eller mindre berettiget. Overvåkingsvirksomheten kan få store konsekvenser for integreringen av innvandrerbefolkningen og er derfor et vesentlig større demokratisk problem enn tidligere, sier Lund til Dagsavisen.

Mennesker som føler seg mistenkeliggjort, fratas muligheten til den tillit som er grunnforutsetningen for integrering. Selvfølgelig nedkjøles interessen for å delta i offentlige samtaler. Et antidemokratisk behov for å krype i skjul, overtar, understreker Lund.

Sånn rent umiddelbart kunne man bemerke at det er vanskelig å svekke en integrering som knapt finnes. Men i begrepet legger Lund her tilsynelatende deltagelse i offentlig debatt – forsåvidt et interessant alternativ til yrkesdeltagelse eller tverrkulturelle ekteskap.

Hva er det egentlig Lund mener? At de muslimene som rent faktisk deltar i offentlig debatt er eller føler seg mistenkeliggjort eller overvåket? Sannsynligheten er vel større for at endel muslimer reagerer tribalt på at noen av deres trosbrødre overvåkes, og ser det som et ekstra argument for ikke å involvere seg i storsamfunnet.

Man kunne ha forventet at alle som føler tilhørighet til en eller annen politisk, religiøs eller på annen måte identitetsmessig relevant gruppe, hadde interesse av at de reelle sikkerhetstruslene blant «ens egne» ble holdt under oppsikt – simpelthen fordi tilhørigheten til det større fellesskapet av lovlydige borgere er viktigere.

Trolig er denne fellesskapsfølelsen svekket. Det blir ikke noe fellesskap å integreres i. Lund nærmer seg denne innsikten:

– Demokratiet har behov for de annerledes tenkende, for avvikende meningsbærere, der de grupperinger som med rette eller urette føler seg utsatt for hemmelige tjenesters interesse og mistenkeliggjøring har tilhold, sier Lund til Dagsavisen.

Problemet er at det folket som folkestyret utgår fra, er splittet i interessegrupper som er blitt viktigere for dem enn helheten, og bare det å tilhøre en av disse disponerer i seg selv dårlig for annerledes tenkning, om enn man er tilhenger av det i prinsipp. Eller folk har trukket seg tilbake fra sosialt liv. Det er neppe noe av dette som først og fremst var overvåkningens skyld.

Politi og etterretning har ikke nødvendigvis noen større innsikt i denne tribaliseringen og atomiseringen av samfunnet (er kanskje en del av det selv). Og dermed antar man en slags big data-holdning, som fort kan vise seg å bli akterutseilt: Støvsug rubbel og bit av informasjon etter modell av Google, og se om det finnes noen sikkerhetstrussel der. Da kan det være nok å befinne seg på feil sted til feil tid for ufortjent å havne i overvåkningens søkelys. Gode analyser av enorme datamengder vokser ikke på trær.

Det kan altså hende oppgaven er håpløs. Eller at det er mer å hente ved hjelp av menneskelig etterretning. Men behersker man den? Lar den seg drive i noen særlig utstrekning når alle etater er gjennomsyret av en tankegang hvor all virksomhet skal måles og veies? Og om alle ønskelige ressurser var tilgjengelige uten en hær av bokførere hengende over skuldrene, ville det være nok til å finne neste ensomme ulv?

Man kunne like gjerne snu overskriften i Dagsavisen på hodet: Det er ikke overvåkningen som svekker integreringen; det er integreringen, altså den manglende sådanne i sterkt utvidet forstand, som svekker overvåkningen.

 

– Overvåking 
kan svekke 
integreringen

Les også

-
-
-
-
-