Sakset/Fra hofta

Norsk venstreside, autonome og multikulturalister møter nå virkelig ekstreme krefter som forsøker å fiske i motstanden mot innvandring.

Partiet Rødt, AUF, Motmakt, Nye Sos Rasisme, Antirasistiske senter, Vepsen og en rekke andre organisasjoner som bekjenner seg til den antirastiske kampen var mot at Borgervern Rogaland skulle slippe til i en debatt i Kulturhuset i Stavanger.

Øystein Vaule Borgervernet møtte opp alene, snakket med Røds representant med kameraene surrende før han gikk inn til debatt. Vaule benekter ekstrem tilknytning, men går man inn på facebooksiden er forbindelsen til nazistiske nordfront.net synlig.

Venstresiden må ta stilling til to problemer:

Den økende innvandringen skaper grobunn for initiativ som det Borgervern Rogaland har tatt. De har delt ut løpesedler bl.a med nordfronts symbol på.

Hvis ikke normale politiske representanter  målbærer folks misnøye, åpner de for at andre gjør det.

Hvis NGO’ene brennmerker andre som rasister som åpner munnen, vil de selv kunne bidra til fremveksten av ekstremisme. Bare de mest ytterliggående tør å si noe, de gir blaffen.

Venstresiden har m.a.o seg selv å takke. Den har brukt rasismekortet mot kreti og pleti.

Bl.a. nevnte Motmakt har griset til jubileumsnummeret til Document i Stavanger med rasismeemblemer. Det er å ødelegge andres eiendom, og det sier fremfor alt noe om synet på og holdningen til ytringsfrihet.

Forskere og journalister er med på å sementere slike oppfatninger.

Postdoktorene Audun Beyer og Tine Ustad Figenschou ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO) gjentar i Stavanger Aftenblad at pressen dempet negativ omtale av innvandring og innvandrere etter 22/7.

Så legger Elisabeth Seglem noen premisser i et spørsmål som forskerne fortsetter videre på:

 

Bør ekstreme holdninger og grupperinger ties i hjel, eller bør slippe til? Det var utgangspunktet for rasismedebatten på Sølvberget i Stavanger.

– Kommer de ekstreme til orde i samfunnsdebatten?

– Som hovedregel slapp ikke de mest ytterliggående islamkritikerne til i de etablerte mediene før 22. juli. Vi vil imidlertid understreke at mange av dem heller ikke ønsker å delta i mainstream media, fordi de heller kommuniserer direkte med sitt publikum i mer spesialiserte fora på nettet. Etter angrepene ser vi at aktører som Fjordman, Document.no, Honest Thinking og andre, er tilstede i mediene i større grad – men da først og fremst for å (bort)forklare sin tilknytning til terroristen. De er altså mer til stede, men mister initiativet i debatten.

Her brukes ordet «ytterliggående» og «ekstreme» uten noen nærmere forklaring, og man må anta at det er betegnelsen gjelder de tre nevnte «aktørene» som deltar for å «»(bort)forklare sin tilknytning til terroristen».

Det er journalistenes og forskernes og aktivistens oppslutning om en slik felles språkbruk som gjør at folk er redde for å delta i debatten. Det bør være et varseltegn for venstresiden at det dukker opp folk med nazistisk tilknytning. De har selv beredt grunnen ved sin udiskriminerende bruk av negativer.

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/Innvandrer-kritikken-stilnet-etter-22-juli-3385489.html#.UzQY9WQWV_g