Sakset/Fra hofta

MDG er etter manges mening blitt stadig mer ytterliggående og ekstremt. Nå har dette synet fått feste også innad i partiet. En fylkesleder anklager MDG for å drive «skremselspropaganda», og velger å trekke seg. Hun har fått mer enn nok.

Det er Stavanger Aftenblad (betalingsmur) som kan melde om at fylkesleder i Rogaland MDG, Rita Kristin Veland, har trukket seg fra sine verv og forlatt partiet i protest.

«Etter 32 år velger jeg å gå ut av et parti som etter min mening nå fremstår som radikalt med sin skremselspropaganda», sier Veland til avisen.

Dette er usedvanlig sterke ord fra en som kjenner partiet bedre enn de fleste, og det sier noe om hvilke til dels rabiate holdninger som gjærer i MDG.

«De fremmer skam og straff i stedet for muligheter og håp», mener Veland.

Hun er blitt erstattet av Jan Erik Timm som ny fylkesleder, under et årsmøte i Stavanger.

Tidligere fylkesleder Veland er klar på at hun mener partiet bedriver de rene «dommedagsprofetier». Til Stavanger Aftenblad gir hun flere eksempler på ekstreme holdninger i MDG:

«…dersom man ikke selger bilen og slutter å spise kjøtt, er man klimafornekter».

MDG har lenge fremstått som et moraliserende parti. Man ønsker å bestemme hvordan folk skal leve, og man vil detaljregulere hverdagen for innbyggerne i landet. Dette er noe også den tidligere fylkeslederen reagerer på, ifølge Stavanger Aftenblad:

Veland mener videre at «skam» har blitt altfor sentralt for MDG.

«Kjøttskam, flyskam, bilskam, oljeskam og jordbruksskam», ramser hun opp.

Hun mener også det er naivt å sette en sluttdato for oljeindustrien.

– … vi er avhengig av olje og gass. Dette må fases ut på naturlig vis etter etterspørsel, sier hun.

Som en del andre politikere, ikke minst fra Senterpartiet, har Veland sett seg lei av at MDG virker ensidig opptatt av de store byene, og er påfallende lite opptatt av eller orientert om distriktene.

«MDG har blitt for distriktsfiendtlig. Partiet jobber for sentralisering og straffer folk i distriktene ved å avgiftsbelegge bilister på landsbygda», mener hun.

Som en annen grunn til at hun nå er ferdig med MDG, oppgir Veland at hun synes partiet er for snevert. Hun savner et folkelig MDG med større bredde. I Stavanger Aftenblad oppsummerer hun at hun rett og slett ikke var villig til å

«…ofre familie og venner for en ekstrem politikk jeg ikke klarte å leve opp til».

Som forventet deler ikke den øvrige ledelsen i fylkeslaget Velands svært negative og oppgitte syn på MDG:

« Kjenner meg ikke igjen», sier Daria Maria Johnsen, gruppeleder i Stavanger MDG.

Hun legger til at:

«Vi må ta det innover oss hvis noen i vårt parti opplever at vi driver med skremselspropaganda».

Men hun presiserer at MDG ikke kommer til å moderere seg som følge av Velands krasse  karakteristikker:

«Når det gjelder klima og miljø, vil ikke miljøpartiet dempe sin retorikk eller sin politikk. Der kommer vi til å stå knallhardt og være akkurat like tydelige som vi har vært hele tiden», sier Johnsen til Stavanger Aftenblad.

Også den nye fylkeslederen, Jan Erik Timm, avviser at partiet driver med skremsler:

«Nei, jobben vår er å basere oss på fakta. Det er aldri synsing og skremsel. Dette er alvorlige ting som berører alle», sier Timm til Stavanger Aftenblad.

 

(Sitatene fra Stavanger aftenblad er noe forkortet av Document).

Nå vil noen antagelig innvende at det ikke alltid er enkelt å få øye på mye som kan kalles «fakta» i den slagordbaserte retorikken som flommer ut av MDG.

Deres dommedagspregede påstander og spådommer om klimaet, har for eksempel svært lite til felles med de vitenskapelige rapporter IPCC (FNs Klimapanel) har publisert. Det MDG serverer, handler i stor grad om ren fantasi.

Blant annet er MDG opptatt av å skremme om den angivelig menneskeskapte «klimakrisen» vi befinner oss midt i her og nå.

Fra FNs klimapanel hevdes det imidlertid at 2047 er det første året vi vil kunne skjelne menneskets påvirkning av global temperatur. Det er ganske mange år til, og i de mest realistiske/sannsynlige scenariene fra IPCC beskrives langt mindre krisepregede tilstander enn det MDG og andre, lettvinte aktivister fastslår nærmest som «faktum».

MDG har med andre ord intet vitenskapelig grunnlag for å mane frem panikk over en pågående krise. At visse, norske «forskere», andre politikere, økonomisk motiverte pressgrupper og ikke minst oppsiktsvekkende enøyde journalister også sprer MDGs skremselsretorikk om dette, gjør ikke tøvet mer seriøst.

Kanskje kan den begynnende splittelsen innad i MDG som nå kommer til uttrykk i Rogaland, være et signal om at en større prosess er i emning? At MDG er en sårbar og svak organisasjon, så man allerede under den opprivende lederstriden
etter at Rasmus Hansson gikk av som partileder i 2016.

Det skal ikke mange slike interne konflikter til før det hele rakner.

Historien viser at ytterliggående bevegelser har en tendens til å fraksjoneres og gå oppløsning etter en viss tid , «de spiser seg selv». Nøkkelpersoner i slike grupperinger ser ofte for seg både svært så ulike mål og ulike virkemidler, og deres veier skilles gjerne.

Det er lov å håpe at det går den veien også for MDG. Norsk politikk ville vært en del hakk sunnere uten en slik ekstrem-demagogisk tilvekst dette partiet har vist seg å være.

 

Kjøp T-skjorten her!

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!