– Blir man ikke frelst av dette, er det ikke håp! Dette sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som bare elsker hydrogen. Uttalelsen kom i forbindelse med et besøk på en hydrogenfabrikk på Eigerøy.

Han elsker biler. Og han elsker hydrogen. Han har akkurat fått kjørt hydrogenbil. Og nå skal han straks åpne Norges andre hydrogenfabrikk av sitt slag.

På Eigerøy. I hjemfylket Rogaland.

Stavanger Aftenblad var til stede under besøket.

Eigerøy er en ren perle som ligger like vest for Egersund. Min familie har hatt en hytte der for noen år siden. Nå er det hydrogen som skal overta, og Vestre kan ikke styre sin begeistring. Med nesten religiøs retorikk hyller han prosjektet.

Heia, heia, heia, sier han.

– Dette er stort! Blir man ikke frelst av dette, er det ikke håp.

Riktignok produseres det bare 1 megawatt på anlegget. Men planene er klare for utvidelse til 6 megawatt. Så da bør hele verden glede seg, ifølge næringsministeren.

For ham er dette ikke bare en stor dag for Egersund, Rogaland og Norge.

Dette er også en stor dag for verden, mener næringsministeren.

– Hvorfor så entusiastisk?

– Fordi dette er det grønne skiftet i praksis. Dette er ikke prat. Dette skjer nå. Og private aktører går foran og viser vei.

Men det er flere enn Norge som satser på hydrogen.

Hydrogenøkonomien er den nye oljen i England

Hydrogen er både farlig og dyrt. Veidekke har sjekket hydrogenbiler for å legge asfalt. De anslår at kostnadene vil femdobles.

Fabrikken på Kaupanes på Eigerøy drives av Dalane Hydrogen, som selvsagt har en plan.

– Noen ganger selges strøm gratis. Dette kan vi utnytte til å produsere hydrogen, og dermed få lagret energi, sier administrerende direktør Idar Sønstebø i Dalane Energi.

– Dermed har vi snudd tankegangen. Når strømprisen er høy, produserer vi mest mulig strøm. Når den faller, kan vi bruke strøm til å produsere hydrogen.

Det er sjelden at strømmen er gratis for de uheldige strømkundene som bor i området NO2. Norges største energiproduserende region er nemlig utgangspunktet for disse utenlandskablene som fikk strømprisene til å skyte i været. NO2 betaler mest av alle, slik har det vært i snart tre år.

Selvsagt må direktøren innrømme at prosjektet ikke er særlig økonomisk lønnsomt uten subsidier. De har fått 5 millioner i støtte så langt, men dette er ikke nok.

– Økonomien i hydrogenprosjektet er ikke veldig god. Så med så liten grad av støtte kan vi ikke gå videre til storskala, sier Sønstebø.

Dalane Energi skriver om prosjektet på sin nettside.

Dalane Energi kjenner på samfunnsansvaret de har overfor sin region. Energiselskapet har planene klare for hvordan de skal akselerere den grønne omstillingen i Dalane-regionen og samtidig sørge for verdiskapning for lokalsamfunnet.

Men hydrogenfabrikken skaper ingen lokale arbeidsplasser, den styres manuelt fra Stord. Overskuddet av varme og oksygen skal gå til oppdrett av reker, like overfor hydrogenfabrikken.

Det er også planer om å benytte hydrogen for oppdrett av reker, ifølge driftsleder Steinar Aamodt.

– Vi skal prøve ut ny teknologi, med en gassturbin som skal kunne gå både på naturgass, biogass og hydrogen. Så målet er først å teste ut hvordan dette fungerer i praksis.

Vestre avslutter besøket med å kjøre hydrogenbilen tilbake til Egersund, noen kilometer unna. Nærmeste sted å fylle opp tanken ligger 340 kilometer unna.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.