Nytt

Etter å ha fulgt den siste tidens exodus til Italia over Middelhavet, gjorde Corriere della Sera lørdag (ikke på nett) opp regnskapet over ukens ankomster: nesten ett tusen personer pr. dag. Hvilket er en smule tankevekkende når en er klar over at det dertillands kommer omlag femten hundre nyfødte til verden pr. dag.

Disse tallene forteller opplagt ikke at det kommer to innvandrere til Italia for hver tredje nyfødte, for de fleste av dem reiser videre nordover, og det er mange andre adkomstveier enn over havet.

Men det reiser likevel spørsmålet: Hvor stor er innvandringen til Europa sammenlignet med barnefødslene?

Den som ser på Eurostats oversikt over innvandringen til unionen, kan lese at det i 2011 kom 1,7 millioner mennesker til det som da var de 27 EU-landene. Samtidig viser oversikten over barnefødslene fra samme kilde at 5,2 millioner nyfødte kom til verden i unionen det året.

Altså cirka én innvandrer for hver tredje nyfødte. En størrelsesorden som neppe er svært forskjellig i dag. Hvor mange europeere er klar over at fenomenet har antatt slike proporsjoner? Det er helt umulig ikke å tenke at slike tall i lengden ville avstedkomme enda mer dyptgripende endringer i Europa enn de vi allerede har sett.

Eurostats side for migrasjonsstatistikk bringer en interessant figur som viser at ca. 15 prosent av innvandringen til EU kommer fra land med lav eller ukjent Human Development Index (HDI) – altså menneskelig utviklingsindeks, som er et mål på et lands standard på områder som økonomi, utdanning og helse. En ukjent indeks kan i de aller fleste tilfeller nokså sikkert regnes som en lav sådan. Godt over halvparten kommer fra land med middels HDI. Irak, Syria og Egypt regnes som middels; Tyrkia og Russland (inkludert Tsjetsjenia) som høy.

Nærmere sytti prosent kommer altså fra steder med klart lavere menneskelig utviklingsindeks, hvorav ca. femten fra den aller laveste gruppen. Om man legger sammen tallene for opphavslandene til innvandrerne til Norge i 2012 med lavest utviklingsindeks, er den tilsvarende andelen nærmere tjue prosent.

Med tanke på at Norge har den beste velferden og en relativt høy andel innvandrere fra land med lav utviklingsindeks, er det lett å se at regningen som den jevne norske borger må betale, blir større enn den tilsvarende på kontinentet.