Sakset/Fra hofta

Nina Gjengaar (24) har vært aktiv i bikinifitness og deltatt i flere bikinifitnesskonkurranser. Hun har blant annet vunnet Oslo Grand Prix. I bikinifitness poserer man på en scene foran dommere og blir vurdert ut ifra hvor feminin og veltrent man er. Det spesielle med Nina er at hun har konvertert til islam – og det uten at årsaken ligger i møte med en muslimsk mann. Nina hadde faktisk en norsk kjæreste som ikke ønsket å konvertere, og forholdet tok dermed slutt.

 I fjor sto hun halvnaken med muskler og bikini på scenen. Nøye vurdert fra topp til tå. Nå ber hun minst fem ganger om dagen, har sluttet med sminke og dekker til kroppen sin for å ikke vekke lyster hos det motsatte kjønn. Nina Gjengaar (24) fra Trondheim.

Nina forteller i Byavisa om det nye livet som muslim. Dette livet som styres av sharia er fullt av regler og ritualer, påbud og forbud og selvpålagt tvang. Nina dekker seg til med hijab eller niqab når hun er ute, hun unngår fysisk kontakt med menn, har sluttet med sminke og er bevisst på hvorfor hun dekker seg til. Hun ber fem ganger om dagen (også på natta), vasker seg i ansiktet 15 ganger hver dag. Hun må vaske føttene, bak ørene, i nesa og munnen.

– Så man vasker ansiktet minst 15 ganger om dagen. Da er det ikke så lurt å ha masse sminke på.

– Da tar du vann på hver fot tre ganger. Vasker hendene tre ganger, så skal du vaske deg bak ørene tre ganger, inn i nesa og munnen.

Vi kjenner ritualene, vi kan noe om haram og halal, vi har hørt om forbudene og påbudene. Dette er ikke det interessante i tilfellet Nina. Jeg fattet langt større interesse for hva en ung, norsk kvinne sier om hva hun har oppnådd ved konverteringen, og hvordan hun ser på vårt samfunn.

– En evig søken. Hvorfor er vi her? Hva er poenget? Blir man bare født og dør? Er det alt? Man lever livet gjennom det at man jager etter penger og berømmelse, man jager etter ting hele tiden. Aldri fornøyd. Du finner aldri roen i deg. Jeg føler at jeg endelig har funnet den. Om andre folk forstår det, det tror jeg ikke. Men jeg tror at mange kan kjenne seg igjen i at dette livet vi lever i dag handler mye om å konstant jage etter ting. Noen jager etter jenter, andre mannfolk, penger.

..

– Kan du si litt mer om lyset i hjertet?

– Hvis jeg sier det, føler jeg at folk som ikke er muslimer kommer til å tro at det har rablet for meg. Men det handler om at Allah veileder dem han vil. Og vi mener jo at alle er født muslimer, så jeg har vel egentlig ikke konvertert, jeg har egentlig gått tilbake til islam.

Disse ordene fra Nina sier så uendelig mye om den åndelige tomheten mange kjenner på i dag, ikke minst de unge. Ungdommen famler etter mening og tilhørighet, kontemplasjon, samhold og sjelelig fellesskap. Men de finner det ikke. De store religiøse spørsmålene er borte fra offentligheten, og vår egen religion er kastrert og vingeklippet til et politisk redskap i mangkulturens og toleransens tjeneste. Navnet Jesus tør man knapt nok nevne utenfor kirkerom eller bedehus.

Vi tror det er mulig å erstatte denne religiøse lengselen med forbruk, shopping og skjønnhet. Det går naturligvis ikke an. Vi må forstå at dersom vi fjerner vår egen religion, så kommer de andres religion. Vi har sviktet Nina og mange andre unge som søker en åndelig dimensjon i livet. De sekulære har ikke villet forstå menneskets lengsel etter noe større enn seg selv. Noe man kan tro på, leve for og dø for.

Nina har forlatt det ene jaget og adoptert et annet. Som troende muslim kan hun ikke fri seg fra alle kravene i sharia før hun eventuelt en dag vender islam ryggen – noe som i seg selv kan bety store problemer for henne. Vi har som samfunn og dårlige bærere av vår kulturarv og vår religion sviktet Nina og alle unge som søker en religiøs dimensjon i livet. De unge må ikke forføres til å søke det åndelige på feil steder. Det kan bli skjebnesvangert både for den enkelte og for hele nasjonen vår. Norge må kristnes på nytt, for slik kan de unge finne en sann åndelighet og en genuin frihet.