Sakset/Fra hofta

Redaksjonen vil få ønske alle lesere og bidragsytere en god jul.

Jubileumstidsskriftet har fått overraskende stor oppmerksomhet. Skal vi gjette på at det betyr at det trengs motstemmer? Vi tror det. Vi tror arbeidet vi gjør er viktig.

Siden dette skjer uten at en vare selges, og uten statlig støtte, er vi helt avhengig av lesernes goodwill. All omtalen har også ført til økte bidrag. Jeg tror vi kan snakke om en kritisk offentlighet, som er kresen og ikke lar seg avspise med spin. Slik sett er debatten oppløftende. Folk vil ikke la seg intimidere. De øsker ikke et slikt samfunn, og vil at noen skal si det som synes opplagt. For at vi skal gjøre det må vi ha lesernes støtte.

Utviklingen i Sverige viser at avisene der er villig til å legge skylden for samfunnskonflikter på de som våger å stå imot. Det er samme strategi som etter 22/7 i Norge. Nå har Norge kommet lenger. Kanskje det gir nordmenn noe å stå imot med?

Det julen handler om skal også gi oss noe å stå imot med. Vintersolhverv utløser dype følelser hos nordboerne, som går lenger tilbake enn kristendommen.

Men Hvite-Krist «bøyde» nordboernes sinn. Den gamle tid var ute, noe nytt kom.

Nå er igjen en gammel tid ute. Julenostalgi kan ikke fylle tomrommet. Men det kan det som er julens budskap: Man kan nærme seg det i egen fart, ta den tid man trenger. Et helt liv kan trenges for å få en relasjon til Kristus. Vår egen skamfølelse omfatter nå også det som er sivilisasjonens grunnlag.

Kristus humaniserte Romerriket og folkene som «vandret». Kanskje Han også kan humanisere en verden der alt flyter og sekterismen er stigende.

Vi trenger noe å feste blikket ved, et indre punkt, som gjør at vi drar gjenkjensel på det samme punkt i andre mennesker.

Denne hjertenes dialog er mulig og sann. Red. ønsker alle lesere god jul!

Les også

-
-
-
-
-

Les også