Jeg ligger på sofaen mens natt blir til dag og ser på redaksjonens juleønsker til leserne. Det rører meg. Vi er så forskjellige, så ekte. Erling er den troende ateist som siterer fra Korinterbrevet. Christian med sin ro peker på underet som skjedde for to tusen år siden. Alf R. leser et nydelig dikt av Hjalmar Gullberg. Det var slik Norden var tidligere: Vi var individer, vi grep hver vår del av det store underet som er livet, og i dets sentrum var et lite barn.