Aftenposten har innhentet prosentandeler for vedtak om særskilt norskundervisning blant minoritetsspråklige barn i Oslo-skolen. De er ikke hyggelige:

Pashto (Afghanistan) 92,2
Farsi (Afghanistan/Iran) 86
Somali (Somalia) 74,2
Dari (Afghanistan) 71,6
Polsk (Polen) 71,5
Urdu (Pakistan) 70,3
Albansk (Kosovo/Albania) 67,9
Arabisk (Midtøsten/Nord-Afrika) 67,6

Reporterne som har tatt turen til en skole på Oslo øst, gir noe av forklaringen på hvorfor det er sånn:

– Hva er kjennetegn på en fagtekst?

En god del av hender strekkes i været i syvendeklassen på Mortensrud skole når lærer Bente Frøhne repeterer i norsktimen fra forrige uke. Men ikke like mange som når Aftenposten spør hvem som snakker et annet språk enn norsk hjemme. Da går alle hendene i været.

Vi tar det en gang til: Alle hendene går i været. Ingen av dem snakker altså norsk hjemme.

Noen forskjeller antyder sterke forskjeller i integreringsviljen:

Sammenlignet med andre grupper med lang botid, skårer urduspråklige lavt. Omtrent halvparten av de med vietnamesisk morsmål følger vanlig undervisning.

Problemets omfang er urovekkende stort:

Totalt blant de minoritetsspråklige elevene er det bare 1 av 3 som kan så godt norsk at de kan følge vanlig norskundervisning. Med omtrent 40 prosent minoritetsspråklige i Oslo-skolen, betyr det at hver fjerde elev mangler tilstrekkelig norskkunnskap til å følge normal undervisning.

Professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo Monica Melby-Lervåg, som er orientert om forskningen på språktrening av barn, har oppdaget noe signaturen Rubb begynte å skrive om på Document for tre år siden:

Selv om barn lærer språk gjennom lek, er det ikke sikkert det hjelper så veldig på norskferdighetene i et miljø der få andre snakker godt norsk.

Tallene og analysen peker utvetydig i retning et farvel til integrasjonen.

Dette betyr i klartekst at Oslo uunngåelig vil ende opp med skillelinjer som på en og samme tid er etniske, kulturelle, religiøse og klassemessige.

Det eneste man kan gjøre er å prøve å begrense skaden, forsøke å unngå at den samme skjer altfor mange andre steder, og etterstrebe at prosessen blir så hyggelig som mulig.

 

7 av 10 norskpakistanske barn må ha ekstra språkhjelp