Kjell Grandhagen hadde et døgn til å tenke seg om. Hvordan skulle han møte avsløringene om at også norske borgere sprellet i NSAs nett? Halvkvedede viser ville ikke funke. Da ville journalistene få blod på tann. Kun en forklaring som feide avsløringene av banen og presenterte en helt annen versjon kunne redde E-tjenesten og de andre tjenestene fra en endeløs, defensiv manøver.

Grandhagen kom opp med forklaringen som var et sesam-sesam: Det var ikke USA som hadde stått for innsamlingen, det var Norge! og det hadde skjedd i utlandet, og formålet var å sikre norske soldater og avsløre eller forebygge terror.

Dermed har Grandhagen tilsynelatende lettet på sløret og kommet med en stor innrømmelse. I virkeligheten har han kastet et røyteppe som effektivt torpederer alle spørsmål: hvem tør å stille spørsmål ved arbeid for å sikre norske liv? Da senker alle journalistene hendene. Det kommer ingen oppfølgingsspørsmål.

Men hva om det var en smart uttenkt plan for å stoppe munnen på mediene?

Grandhagen lyver ikke. Han gjør bare jobben sin. Hans jobb er å sikre at E-tjenesten kan arbeide i fred, at samarbeidet med utenlandske tjenester kan fortsette.

Når det kommer til stykket har aldri norske tjenester vært spesielt opptatt av personvern. Det er et pragmatisk forhold man går rundt. Man tenker først og fremst på egne interesser – er det ikke det alle gjør? og da er samarbeidet for USA for viktig til at man kan risikere det ved å være ærlig. E-tjenester skal ikke være ærlige.

Men journalister tror det. De tror fortsatt at myndighetene snakker sant, at de mener hva de sier. Når de sier: «Stol på oss», så stoler journalistene på dem.

Hvor kommer denne godtroenheten fra?

Snorre Valen (SV) stakk halen mellom bena og godtok Grandhagens forklaring. Så kunne SV heller snakke om personvern og behovet for en ny Lund-kommisjon. Er det mulig? Venstresiden, med alle sine antiamerikanske reflekser, greier ikke ta inn over seg den største avsløring av og om USAs overvåkingssystem ever. Man kjøper i stedet NSA-sjef Alexanders forklaring om at spanierne, franskmenn og tyskere selv var med på overvåking, og at anklagene og buingen er spill for galleriet.

De amerikanske journalistene jobber mer, leser mer, og administrasjonen lekker mer, slik at de kan danne seg selvstendige oppfatninger. Mange har dessuten deltatt i politikk, militære eller vært innom sikkerhetsproblemstillinger som forskere eller konsulenter, slik at de har grunnlag for å si at Alexander lyver. Alexander gjør som Grandhagen, men i USA er det få som kjøper hans story.

Snowdens avsløringer er for massive.

Dagbladet hadde den beste storyen på lenge, og selv de tror ikke på den etter at Grandhagen har servert sin. Det er ynkelig. Anne Grosvold forsøkte å sette fast Grandhagen i Dagsnytt Atten. – Hvorfor kom du ikke med denne forklaringen igår, til Dagbladet, så de hadde sluppet å gi gale opplysninger? Grandhagen: – Jeg ønsker ikke å bidra til å henge ut Dagbladet.

Når man først får fatt i halen på løgnen, merker man at den er stor og tykk.

Hvorfor vil nordmenn bedras?