Nytt

Vi ser flere tegn til at politiet inntar standpunkt som gjør at de kommer i motsetningsforhold til eller tar avstand fra det som store deler av grasrota føler og mener.

Det gjelder i det grunnleggende spørsmål om synet på lov og rett, dvs rettferdighetsfølelse.

Hvis politiets syn er avvikende fra hva store deler av publikum mener, bør det gå opp et varselstegn. Politiet risikerer å havne i en politiserende rolle.

Vi ser tegn til at politiet begynner å mene noe om kriminalitetspolitiske forhold, som når politisjef på Grønland, Kåre Stølen, den ene dagen fordømmer 17-åringen som grep inn mot to barneranere på Helsfyr, og neste dag sier at hovedbudskapet må være ikke å fordømme alle asylsøkere bare fordi tre er kriminelle. Publikum flest vil være uenig i en slik beskrivelse. Problemene er større enn som så.

En siste hendelse er løslatelsen av en 18-åring som drepte en jevnaldrende på fest i Hokksund 21. september. Drammens Tidende oppsummerer saken:

  • Lørdag 21. september var mer enn 50 ungdommer samlet til hjemme-alene-fest i Hokksund.
  • Ved 22-tiden oppsto en uenighet mellom Jonas Wendelborg Bråten (17) og en 18 år gammel gutt fra Nedre Eiker.
  • Bråten ble påført dødelige stikkskader og døde dagen etter.
  • Den 18 år gamle gutten er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge.
  • Han satt varetektsfengslet fra 24. september til onsdag 30. oktober.

 

Hva skjer 30. oktober? Da blir den siktede løslatt. Reaksjonene i lokalmiljøet er sterke. Hva gjør politiet? De advarer mot nettsjikane, kaller reaksjonene for netthets og truer med å foreta seg noe mot de mest iltre.

– Ungdom må tenke seg litt om hva man sier om denne saken på sosiale medier. Vi har sett antydninger, både tidlig i etterforskningen og etter løslatelsen, til ting som kan eskalere i trusler. Det ønsker vi ikke i det hele tatt, sier førstebetjent Kolbjørn Nikkerud ved Øvre Eiker lensmannskontor.

Politiet har sett «antydninger», foreløpig har det ikke vært fremsatt trusler. Likevel velger politiet å rykke ut og advare ungdommen.

Har politiet forstått hvordan sosiale medier virker? Har de noen som helst forståelse for ungdommens rettferdighetssans?

Nikkerud kommer så med en advarsel som sammenligner drapet og opprørtheten over at siktede er løslatt. Er det en klok sammenligning?

 

– Vi kan ikke tolerere trusler og sjikane. Da må vi starte etterforskning. I verste fall kan enda flere involverte bli dømt og få dette på rullebladet, sier Nikkerud.

Nikkerud innrømmer at det ikke er fremsatt trusler.

Politiet har ikke sett direkte trusler eller sjikane enda, men følger tett med på sosiale medier.

Nikkerud sier at de han har snakket med, er flott ungdom. Men han ber foreldrene snakke med ungene slik at de roer seg.

Så sier han noe merkelig:

Vi vet at Jonas var en kjempefin gutt, en flott representant for ungdommen i Eiker, men vi får han ikke tilbake. Det er ingen som tjener på at det blir noe uro rundt dette i etterkant, sier Nikkerud.

Men Nikkerud går utenom det vesentlige: at domstolen har løslatt en person som er siktet for å ha drept en de kjente. Hva slags rettssamfunn er dét? spør ungdommen. Det spørsmålet lar Nikkerud forbli ubesvart. Men dét er det helt sentrale. I stedet advarer Nikkerud om at politiet kan gripe inn. Han går inn i rollen som oppdrager, slik Stølen også gjør.

Det er en rolle som vil ha omkostninger for politiets forhold til publikum.

 

 

Saken er bak betalingsmuren til Drammens Tidende.

http://dt.no/pluss/ber-ungdommene-roe-seg-ned-1.8138999