Gjesteskribent

Massemedienes utbredelse har ført med seg nye maktgrupperinger i samfunnet; ikke bare til redaktørstaben, men til alle som skriver, taler og gir sine meninger til kjenne i mediene. Disse kan bli omtalt som våre fortolkere. De setter grenser for hva som er grensene for ytringer i det offentlige rom . Dette gjør at det i dag kan være meningsfullt å snakke om mediefolk som en fortolkende gruppering, spesielt dersom mediefolk stort sett forholder seg til de samme informanter i de fleste saker. Disse behøver ikke å avspeile folkemeningen, heller ikke forskningen på feltet. Det er helst et selektivt utvalg av forskning som mediefolk forholder seg til. Likefullt kan de opptre som om de hadde hele moralen på sin side. – Dette har jeg gitt flere eksempler på i min bok MOTFORESTILLINGER, Femti påstander møter argumenter som kom ut på forlaget Historie & Kultur i fjor, og som er blitt boikottet av store deler av presse og kringkasting).

Et debattema som jeg tar for meg er utbredte fortolkninger som har gått igjen i det som vi kan kalle innvandrings- og integrasjonsdebatt. Denne debatten har foreløpig endt med en tolkning av utviklingen til fordel for det som er kalt et ”flerkulturelt samfunn”.  Angivelig skulle det flerkulturelle være en naturlig del av globaliseringen som skulle etterfølge nasjonalstaten.

Det er flere grunner til skepsis både mot sannhetsgehalten i hegemoniske påstander i innvandringsdebatten. Det er mye forskning og alminnelig erfaring som peker i andre retninger..

La oss begynne med begynnelsen. Den går ikke lenger tilbake enn til 1950-tallet. Den gang var innvandringen ganske liten. Redaktøren for bladet Kontakt, Torolf Elster ville berolige folk. Han spurte ironisk om vi trodde at eventuelle innvandrere ville foretrekke våre tørre tyttebærlier når de hadde muligheter for å bosette seg i fruktbare vindistrikter ved Middelhavet.

Til tross for denne bagatellisering av omfanget av innvandringen, kom det i etterfølgende år en god del innvandrere til landet. Nå ble rasisme-spøkelset trukket fram.  Ut fra en populær barnesang ble refrenget ofte gjentatt: ”Noe er forskjellig, men det er utenpå”.

Litt senere ble det klart at innvandrerne var forskjellige fra innfødte nordmenn, og ikke bare utenpå. Dette ble forsøkt avdramatisert med forklaringer om at innvandrerne ville bli som oss, bare de fikk noe tid på seg. –  ” Det tok også tid før  nordmennene ble norske”

I en neste fase av utviklingen ble det mer og mer klart at innvandrerne ikke ville bli helt som oss. Teorier om integrasjon framfor assimilasjon ble populære. Dessuten ble forklaringene nå flyttet over på de økonomiske fordeler ved innvandringen. – ”Uten innvandring stopper Norge”.

Fra 1990-tallet av kom det flere rapporter som fortale at de fleste innvandrere ville bli en byrde for samfunnet, spesielt hva angikk framtidige og forutsigbare uttellinger til velferdsytelser. Dette ble så parert med argumenter om at innvandringen var kulturelt berikende. ”For mangfold mot enfold” ble et slagord. Motstanderne ble stadig omtalt som provinsielle nasjonalister.

Etter år 2000 er berikelsesargumentene blitt stadig mer tynnslitte. Nå kom karakteristikkene om ”det multikulturelle samfunn”. Å kreve at innvandrerne skulle bli som oss, ble definert som en form for diskriminering. Dessuten ble det framhevet at det multikulturelle var en del av en uavvendelig  samfunnsutvikling.

Det er flere argumenter som kan rettes mot disse fortolkningene. For det første er de ulogiske, argumenter i en periode motsier argumenter i en annen periode, uten at sentrale fortolkerne av den grunn har endret sine syn på innvandringen som et gode. De har oppfattet seg å kjempe for det humane og for å utgjøre en front for det framtidsrettede.

Argumentene kan kritiseres for å ha vært ideologisk heller enn basert på en overlegen vitenskapelighet. En ideologi tar utgangpunkt i fasit og søker etter argumenter som kan underbygge denne fasiten. Vitenskapelig rasjonalitet forutsetter at det settes opp kriterier for hva slags erfaringsmateriale som må til for å forkaste forklaringer som bare går i en retning.

 

omslag.motforestillinger

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8292870636

 

282 kroner