Kommentar

Noen enkle regler gjelder for all menneskelig representasjon: Hvis politikerne/partiene snur ryggen til velgerne, vil velgerne med tiden snu ryggen til partiene. Noe av denne effekten vil vi se ved høstens valg.

Men mediene er i samme situasjon som partiene; også de rammes av tillitssvikt, fordi de daglig er oppe til eksamen. Hver eneste dag foretar leseren/lytteren/seeren en sammenligning mellom det han blir servert og det han erfarer. Hvis det blir for  store avvik, vil det oppstå mistillit. På et eller annet tidspunkt vil brukeren stille seg selv spørsmålet: Hvorfor skal jeg betale for noe som ikke gir meg noe, som heller irriterer eller kjeder? Neste skritt er å slutte å kjøpe avisen eller slå over til en annen kanal.

Det kan være vanskelig hvis mediene abonnerer på den samme virkelighetsforståelsen. Du får det samme i alle kanaler.

Men teknikken vet råd.

Den heter f.eks. Harald Blåtann.

Beeb – BBC – er også preget av politisk korrekthet. Men BBC er samtidig så stor og verdensomspennende at du vil finne mye som interesserer, og du tar det inn på Shakespeares språk.

Liksom Romerriket hadde latinen, har den globale verden engelsk. Det er angelsaksernes/normannernes gave til menneskeheten.

Det har irritert meg at NRKs Alltid Nyheter ikke slår over til BBC før kl. 22.00. Evinnelig NRK-graut gjennom hele dagen kjeder.

Jeg har ønsket meg BBC på øret mens jeg er på farten, gjennom hele dagen.

Det er nå tilgjengelig via mobilen gjennom tunein.com. Her kan du plukke alle de kanaler og programmer du måtte ønske. NRK er også med på den tekniske ferden og gjør alt tilgjengelig overalt. Slik vil de være med på å overflødiggjøre seg selv, for et eklektisk publikum, et publikum som kan velge, vil oppdage at mye som serveres som kunnskap eller fakta i NRK, ikke er noen av delene.

Jeg er ikke spesielt teknisk av meg, og oppdaget nærmest ved en tilfeldighet at jeg like godt som nedlastet musikk kan høre tunein.coms radiostasjoner i blåtann-modusen på bilradioen. BBCs sendinger vil dermed være tilgjengelig hele døgnet. På en lang biltur kan du være oppdatert og utvide dine kunnskaper såfremt du har mobildekning.

Brukeren blir da brukeren som går sin vei. NRK er satt, men tror den er hipp ved å droppe kvalitetskrav til innhold. Det later til at det har gått norske medier hus forbi at kravene stiger med globaliseringen: NRK konkurrerer med  BBC, og Aftenposten med New York Times.

Noen konkrete eksempler:

TV suger deg i sanntid, men er greit å sveipe innom. Nylig så jeg halvparten av et intervju i Hardtalk med FN-utsendingen Robert Fowler, som satt fem måneder i fangenskap hos al-Qaida i Niger. Fowler er en tøffing, canadier, som hentet fra det Ville Vesten: hard, men rettferdig.

Fowler har skrevet boken A Season in Hell. Han sa en del ting som fikk intervjueren Zeinab Badawi til å vri seg på stolen. Fowler sa at da boken «Clash of Civilizations» kom, hadde han ikke særlig sans for den. Men erfaringene i fangenskap har fått ham til å revurdere: En del av islam har erklært Vesten krig. Han ble holdt fanget av 31 menn, de var ikke røvere, ikke banditter, men disiplinerte, fokuserte. Sjefen var Mokhtar Belmokhtar, den enøyde som ledet angrepet på Il Amenas-anlegget i Algerie. Fowler møtte ham ansikt til ansikt og sa han var seriøs, målbevisst og farlig.

Disse menneskene, sa Fowler, mener det er 76 versjoner av islam. 72 av dem er gale. De står for den rette versjonen, til tross for at de vet de ikke utgjør et flertall. Men det de mangler i antall, tar de igjen i overbevisning.

De tar nå sikte på å skape et sammenhengende emirat på 7.000 km, fra Mauritania i vest til Somalia i øst. Tvers over Afrika. For å fremskynde en slik utvikling, vil de skape kaos som i Somalia. Det sa de helt åpent. Det begunstiger deres prosjekt.

De visste ikke om de kom til å oppleve drømmen realisert, men de var overbevist om at de gikk rett til paradis hvis de døde.

Beidawi hadde forsøkt å motsi Fowler mange ganger underveis. Men han lot seg ikke affisere. Han hadde opplevd det på kroppen.

– Du vil da vel ikke mene at alle muslimer har erklært Vesten krig? forsøkte hun seg.

Fowler fant en god parallell: IRA snakket på vegne av alle irer, men dere her i England trodde vel aldri at alle irer sto bak terroren? Og dere unnlot ikke å beskytte dere mot den? sa Fowler.

Jihad-gruppene er langt flere enn IRA noensinne mønstret, minnet han om.

iTunes

Hardtalk er tilgjengelig for innbyggere i UK, men ikke utlandet. iTunes ble redningen. Her ligger alle intervjuer til gratis nedlasting, med superb lydkvalitet.

På vei inn på toget ligger nedlastede podcaster. BBC Radio 4 har noe de kaller Culture Archive, og det som dukker frem, er en samtale mellom Roger Scruton og en annen forfatter, Will Self (?) om en bok Scruton har skrevet om Modern culture. Scruton greier å lære bort at han inndeler kulturen i tre typer: tradisjonen på grasrota som gjør at barn vokser inn i og overtar common values, common sense. Den er inkluderende og gjør det mulig å gjøre folk av ungdommen. Så har vi high culture, som er literature and learning. Til sist kommer populærkulturen som er tilgjenglig for alle, også analfabeter, og – kan man si – gjør sekundære analfabeter av folk med høyere utdanning.

En slik inndeling gir mening, og hvem er det viktig å beskytte? Hva er det mediene foretrekker? Det er i økende grad underholdning, og de styrende legger vekt på politisk korrekthet. Dermed er det både common culture og høykulturen som lider. Til tross for milliardene som øses ut.

En noen annen tendens er den store interessen for museer og utstillinger. Det er som om folks estetiske og religiøse behov er kanalisert over i kunsten. Museene er blitt vår tids katedraler.

Digital kryssbestøvning kan en kalle det at alt blir tilgjengelig på mange plattformer.

Et av opptakene jeg hørte på, var PBS Newshour, som pga. tidsforskjellen ligger ferdig nedlastet når du våkner. Her var det et intervju med en musiker som har tenkt og skrevet mye om utviklingen av kulturen i den digitale tidsalderen. Jeg fikk med meg at han hadde skrevet to bøker og at den siste het Who owns the future? 

Forfatteren snakket om resultatet av digitaliseringen. Vinnerne blir rike, men de er få sammenlignet med alle som skyves til side: Kodak hadde 140.000 ansatte. Instagram ble solgt for 1 milliard dollar og hadde 13 ansatte.

Noe er fundamentalt galt med hvordan informasjon gjøres tilgjengelig og tjenes penger på. Etter hvert som all info digitaliseres, vil de med de største maskinene tjene store penger, men de som leverer infoen, får ingenting. De må tvert om betale. Dette er en skjevhet vi ikke kan leve med, mente forfatteren.

Interessante tanker. Det systemet vi lever med i Norge – statismen – der staten understøtter og subsidierer alt, kan ikke bestå. Man må betale for å få noe. Gratistjenestene på nett kamuflerer en utvikling som heller ikke gratisbrukerne er tjent med.

Dette var spennende tanker. På Tronsmo bokhandel gjenkjente jeg boken. Forfatteren hetr Jaron Lanier. Det ringte noen bjeller. Dette var samme fyr som Joachim Lund hadde intervjuet i Afttenposten for et par år siden. Han hadde hørt ham på foredrag i Austin. Hans tanker pirret mine egne, og jeg har hatt utklippet liggende.

Nå var han der igjen, brought to you by PBS Newshour across the Atlantic.

I den nye verden er ideer den maten vi jakter på, og vi vil streife rundt for å finne den. Når plattformene ligger langt ute, vil ikke lenger tunge, store, byråkratiske institusjoner kunne henge med.

Det norske språket har gitt dem et kunstig gjerde, men det gjerdet er nå borte.

The Thrill of it: Det er en egen thrill å kunne lete, orientere seg og utforske alle plattformene, og vi er bare i startfasen. Virtuelle universiteter der forelesninger enten streames eller legges ut online er allerede i ferd med å bli en realitet.

Hi-Fi klubbben har en apple-trådløs høyttaler fra B&W, med strømsokkel til iPhone 5. Den skal jeg ta med meg på ferie.