Nytt

Dagbladet anker Schjenken-dommen til Høyesterett, etter tap i både tingretten og lagmannsretten, skriver NA24.

– Vi mener lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk. Det er negativt for den offentlig debatt. Dommen legger også streke begrensninger i det vi mener er å diskutere rasisme. Vi opplever også at lagmannsretten med sin avgjørelse redigerer Dagbladet. Det er kanskje det mest alvorlige punktet, sier John Arne Markussen, redaktør i Dagbladet, til Nettavisen NA24.

Markussen forsvarer Dagbladets opptreden med at avisen ikke har «sagt eller skrevet noe annet en det som ble sagt da saken var aktuell i 2007» og understreker at flere regjeringsmedlemmer også engasjerte seg i saken. Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV), helse­mi­nis­ter Bjarne Håkon Hans­sen (Ap), nærings­mi­nis­ter Syl­via Bru­stad (Ap) og barne- og like­stil­lings­mi­nis­ter Manuela Ramin Osmundsen (Ap) gikk alle langt i beskylde Schjenken for å være rasist.

Erik Schjenkens advokat, Carl Bore, er ikke imponert over Dagbladets fremferd, som han mener er umoralsk og uverdig.

– Til tross for at Dagbladet nærmest har fabrikkert en historie som henger en ambulansemann ut som en kaldblodig demon, virker det som Dagbladet vil vise allmennheten at enhver privatperson som i fremtiden våger å utfordre Dagbladet i retten etter å ha blitt krenket på det groveste i avisen, i så fall må kjempe i mange år gjennom hele rettsapparatet før de får fred. Dette er bare umoralsk og uverdig, sier han.

Bore mener imidlertid at det liten sannsynlighet for at ankesaken havner i Høyesterett:

– Ni av ti anker til Høyesterett siles vekk av Høyesteretts ankeutvalg. Når det gjelder ansvarsgrunnlaget er lagmannsrettsdommen sterkt knyttet til det spesielle faktumet i denne saken, hvilket gjør at saken i praksis ikke har overføringsverdi for andre saker, sier han og fortsetter:

– Videre er utmålingen av erstatningen så vidt moderat at Dagbladet ikke har noe å hente der heller. For øvrig er Dagbladet nå dømt to ganger for å ha brutt helt grunnleggende journalistiske kjøreregler om at journalisten skal sjekke faktum, sjekke kilder med videre før grove påstander kan trykkes i avisen. Det ligger absolutt ikke noe prinsipielt i dette, fortsetter advokaten.

Schjen­ken er i ettertid blitt fri­kjent i en rekke instanser for ankla­gene om rasisme og kren­kende opp­før­sel, blant dem Oslo ting­rett og Riks­ad­vo­ka­ten. I tillegg frifant Likestillings- og dis­kri­mi­ne­rings­nemda begge ambu­lanse­sjå­fø­rene i Farah-saken for rasisme, og ret­tet sterk kri­tikk mot Likestillings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bud (LDO) Beate Gan­gås som kom til mot­satt kon­klu­sjon – uten at ambu­lanse­sjå­fø­rene fikk anled­ning til å for­klare seg i for­bin­delse med LDOs granskning. Også lagmannsretten konkluderte med at påstander i saken etterhvert ble til fakta i Dagbladets artikler.

Og til tross for at Dagbladet hevder at «lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk», er det nå engang slik at selv om Dagbladet – eller diverse regjeringsmedlemmer, for den saks skyld – har rett til å ha sine egne meninger, så har de altså ikke rett til å lage sine egne fakta.

NA24: Dagbladet anker Schjenken-dommen