Sakset/Fra hofta

NRK Dagsrevyen er gjenstand for massiv kritikk, og etter en rekke substansløse beklagelser og bortforklaringer kommer endelig selveste kringkastingssjefen på banen. Og man kan ikke bli annet enn imponert over at Hans-Tore Bjerkaas faktisk klarer å skrive en hel artikkel uten å berøre sakens kjerne med et ord. Til gjengjeld bidrar han med følgende høystemte proklamasjon:

NRK vil aldri gi etter for kravet om at våre redaksjonelle vurderinger skal tas i offentligheten, eller at NRKs journalister skal stå i offentlig gapestokk.

Det lyder så feiende flott at man nesten glemmer hvordan det virkelig forholder seg: at det ikke er opp til Bjerkaas å bestemme det, og at både NRK og dets journalister står der allerede. Til spott og spe.

Alle vet hvilke NRK-ansatte som var involvert og at disse faktisk vurderte den svært manipulerende reportasjen på forhånd og fant at det var godt journalistisk håndverk – passende for et over åtte minutter langt innslag på Dagsrevyen:

Journalist Runar Henriksen Jørstad
Reportasjeleder Gunnhild Viken
Vakt­sjef Ceci­lie Roang Bostad
Programsjef Per Arne Kalbakk
Nyhets­re­dak­tør Stein Bjønte­gård

Alle vet også at de ovennevnte var fullt klar over at Mirela Mustata var dømt for salg av og medvirkning til voldtekt på sin 11 år gamle datter samt overgrep på andre barn, og at hennes 21 år gamle sønn ble dømt for tilnærmet samme forhold. Begge ble dømt for å ha utnyttet sønnens kone, som var 13 år da hun ble bortgiftet til ham og 14 da hun ble gravid med hans barn. I Jørstads reportasje fikk overgriperen likevel «intervjue» offeret om sin medskyldige mors påståtte uskyld. Den uskylden NRK Dagsrevyen gjorde sitt beste for å underbygge – tilfeldigvis i forbindelse med at ankesaken skulle opp. Alle som så reportasjen, vet at NRK Dagsrevyen søkte å fremstille saken som en kulturkollisjon mellom romfolket og norsk rettssystem. Dette inntrykket ble forsterket ved at Mustatas forsvarer Vibeke Hein Bæra helt uimotsagt fikk fremstille dommen som et overgrep og hevde at det ville være skremmende om den fikk stå.

Vi vet dessuten at de ovennevnte med hensikt utelot disse opplysningene, fordi det ifølge vaktsjef Bostad ville «komplisere» saken. I tillegg vet vi at det var fremkommet interne innvendinger, blant annet fra nyhetsanker Nina Owing. Likevel ble reportasjen med sin tydelige slagside og åpenbare mangel på vesentlige opplysninger og motforestillinger vist for Dagsrevyens 870.000 seere.

Og siden kritikken ble fremsatt, har NRK gjort lite annet enn å komme med gjentatte beklagelser for at innslaget ble sendt.

Så da har vel kringskastingssjefen noe nytt å bidra med når han nå offentlig beklager?

Nei da, i likhet med Bjøntegård og Kalbakk klamrer Bjerkaas seg til den fortellingen få – om noen – andre enn dem selv nå tror på:

Det ble begått en feil.

Men det ble det slett ikke. Absolutt alt som har kommet frem om saken viser med all ønskelig tydelighet at dette var helt bevisst fra NRK Dagsrevyens side for nettopp å gi landets tv-seere det inntrykket den ga.

Da holder det ganske enkelt ikke å trekke opp et sommerkurs fra godteposen.

Før sommeren skal alle våre redaksjonelle medarbeidere gjennom et opplegg for å bevisstgjøres om NRKs redaksjonelle etikkhåndbok. Det skal handle om kildekritikk, samtidig imøtegåelse og balanse i journalistikken vår.

Hva skal egentlig redaksjonelle medarbeidere med et kurs i kildekritikk som har alle tilgjengelige kilder, men bevisst ser bort fra dem? Og dersom man ikke av seg selv forstår at å fremstille en menneskehandler som medvirker til voldtekt på sitt eget barn som et uskyldig offer for kulturkollisjoner og rettslige overgrep er galt – ja, så finnes der ikke noe etikkurs i verden som kan hjelpe.

Imidlertid er det lett å være enig i Bjerkaas’ standpunkt om at journalister og enkeltmedarbeidere må ha trygghet nok til å kunne utøve journalistikk selv om konsekvensene blir ubehagelige, men Bjerkaas unngår beleilig det som er sakens kjerne:

Det NRK Dagsrevyen serverte tv-seere – og lesere – 12. januar, var ikke journalistikk, det var noe helt annet. Det var en bevisst manipulasjon for å gi seerne et bestemt inntrykk av en bestemt sak. Dette inntrykket var sterkt villedende og direkte feilaktig. Det visste redaksjonen godt, men de valgte å gjøre det likevel. Og når journalister og enkeltmedarbeidere med hensikt svikter sitt etiske og journalistiske ansvar, da bør det få konsekvenser for dem.

I motsatt fall vil det få konsekvenser for NRK som helhet, og da hjelper det ikke stort å ha en kringkastingssjef som møter legitime spørsmål med banal retorikk og fine fraser som overhodet ikke har med sakens realiteter å gjøre.

NRK-etikken ikke for fall