Nytt

Aftenposten setter søkelyset på integrering, og har innhentet en kommentar til regjeringens tiltak på området fra Grete Brochmann, som i sin tid ble satt til å utrede sakskomplekset. Brochmann sier så høflig hun kan at regjeringen ikke følger opp hennes anbefalinger, som omfattet systematiske tiltak med tanke på å få flere innvandrere i arbeid:

- Jeg gjenfinner ikke denne systematikken i meldingen selv om aktivisering inngår i mange foreslåtte tiltak.

Denne talemåten risikerer å oppnå klassikerstatus som eufemisme, et slags anklagenes motstykke til det hjelpeløse forsvaret «jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken». De prostituerte får ha meg unnskyldt for sammenligningen, men det spørs vel om man ikke gjenfinner større systematikk i deres kyskhet.

Norges største avis har vært så ekkel at den har sett på de konkrete virkningene over tid av de «mange foreslåtte tiltak» med sikte på integrering:

20 år etter den første handlingsplanen om integrering er arbeidsledigheten blant innvandrere fortsatt tre ganger så høy som i øvrig befolkning.

Aftenposten har funnet frem til 23 handlingsplaner med 672 ulike tiltak på 20 år. Svært mange av tiltakene er aldri evaluert og gjentas i stadig nye planer, uavhengig av hvilken effekt de har. Rundt 100 milliarder er brukt på integreringstiltak.

Her er det fristende å påstå at ymse regjeringer har brukt penger som fulle sjømenn, men det spørs om det ikke er urettferdig mot sjømennene. For mon tro om det ikke ville ha gitt bedre resultater om pengene i sin helhet var blitt brukt på øl? Beløpet skulle vel omtrent tilsvare én øl pr. innvandrer pr. dag i hele tidsrommet. Hva med ølbonger på tekoppens plass heretter?

 

Integrerings-tiltak blir liggende