Nytt

Hvorfor arrangerer man det som liksom skal være en debatt, der alle er enige om alt det vesentlige?

På debattmøtet «Norge – det forjettede land» på Litteraturhuset i går var debattantene skjønt enige om at arbeidsinnvandring er av det gode for Norge.

I liturgisk sammenheng hender det at flere forskjellige personer går i forbønn for noen, men disse bønnene er ikke identiske. Det er de på Litteraturhuset: Kjære Gud, gjør det lettere for arbeidsinnvandrere å komme til landet.

Trine Skei Grande:

– Det er utrolig byråkratisk å være arbeidsinnvandrer i Norge, og man kan jo lure på om mange av dem flytter herfra fordi det er for komplisert å få seg arbeid her.

Espen Barth Eide:

– Med krisen ute i Europa, ser vi at det kommer flere og flere fra Sør-Europa, og det er viktig at vi får gjort mer for disse.

Sturla Stålsett:

– Hvorfor er vi ikke mer takknemlige istedenfor å fokusere på det ubehagelige. Hva hvis arbeidsinnvandrerne reiste hjem? Hvordan ville det da gått med oss?

Caritas Norge:

– I debatten ble det fremhevet at Norge trenger arbeidsinnvandrere, men hvorfor gjøres det ikke mer for å gi dem informasjon slik at de kan komme i gang med arbeidslivet sitt her.

Hvordan er det mulig å holde seg alvorlig under slike seanser? Kanskje fordi stilnivået er til å gråte av?

– det er en del utfordringer vi må ta tak i

– Det er en del utfordringer med arbeidsinnvandring

– Utfordringene er å holde på [ukependlere som betaler skatt til hjemlandet]

– Jeg ser ikke noe umiddelbar trussel med dette, men det kan bli en utfordring.

Kan herske tvil om at den språklige variasjonen var større, og meningsinnholdet mer interessant, i en hvilken som helst episode av Teletubbies?

 

Aftenposten: – For byråkratisk