Sakset/Fra hofta

Jyllands-Posten er ikke nådig i sin omtale på lederplass av etterspillet til episoden med rektoren i Odense som skjelte ut noen elever som hadde forstyrret undervisningen. Sammenlignet med hva slags sjikane og manglende disiplin lærerne daglig må holde ut, var ikke «jer muslimer» rare greiene, mener Danmarks største avis — som legger ansvaret på foreldrene.

Tilbage står vi med det troskyldige spørgsmål, hvorfor man ikke må kalde muslimer for muslimer, når de nu selv lægger så megen vægt på denne identitetsskabende etiket? Fordi deres mangel på opdragelse ikke har noget med deres kultur eller religion at gøre, vil det automatiske politisk korrekte standardsvar lyde. Men her kan vi nu have vores tvivl, for der er en uomtvistelig sammenhæng mellem de uvorne børns adfærd og deres baggrund. At en far på den pågældende skole skrider til politianmeldelse mod skolelederen, understøtter den opfattelse, at han ikke anser sit opdragelsessvigt for et problem.

At mange innvandrerbarn ikke har med seg den fornødne bagasje hjemmefra for å lykkes på skolen, ser ut til å bekreftes i en tysk studie omtalt i Frankfurter Allgemeine:

Omtrent en tredjedel av innvandrerbarna som bor i Tyskland, har problemer på skolen. Årsakene til deres disiplinvanskeligheter og dårlige resultater er nå blitt undersøkt av Ahmet Toprak og Aladin El Mafaalani, som er forskere i pedagogikk, på oppdrag fra Konrad Adenauer-stiftelsen. I deres studie over muslimske barn og ungdommer i Tyskland brukes av og til ord som «irriterende, upassende og sosialt uønsket» om deres adferd. Toprak og Mafaalani, som selv er av tyrkisk og syrisk avstamning, peker ikke bare på årsakene, men gir også anbefalinger om hvordan man kan hanskes med barn og ungdommer fra mindre ressurssterke, konservative innvandrerfamilier.

Manglende suksess på skolen har ifølge forfatternes analyse en rekke kulturelle og familiære årsaker. En grunn ligger i oppdragelsen i de tidlige barneårene. For mens tyske foreldre som regel vet at grunnlaget for suksess på skolen legges hjemme, gjøres det i familier av tyrkisk opphav ingen forberedende oppdragelse med tanke på skolens krav.

Er den norske flerkulturelle skolehverdagen svært forskjellig fra den danske? Har noen i Norge forsket på det samme som Toprak og Mafaalani? Og har noen ansvarlige i så fall fattet interesse for resultatene?

 

Skudt forbi

„Irritierendes Verhalten vieler Migrantenkinder“