Nytt

Mens Norge bruker svimlende 314 milliarder på å lønne 1,3 millioner mennesker — av en befolkning på fem millioner — som ikke jobber, hvorav nesten halvparten av midlene går til folk i arbeidsfør alder, viser en britisk studie at over halvparten av alle husstandene i Storbritannia forbruker mer enn de betaler inn. Skottland kommer dårligst ut: bare 12 prosent av befolkningen betaler mer inn til staten enn de får ut.

Den norske Folketrygdens utgifter har økt markant siden ifjor, og utgjør nå rundt 35 prosent av statsbudsjettet.

Den desidert største posten i Folketrygden er altså posten «sosiale formål», der det igjen ligger en hel rekke områder. Denne posten omfatter blant annet uførepensjon, arbeidsavklaringspenger og alderspensjon. Alderspensjon er den største utgiftsdriveren, der det betales ut pensjon til alle dem som er forbi arbeidsfør aldre.

Men like bak kommer lønnen til alle de som er i arbeidsfør alder, men som ikke jobber. Disse får enten arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, og de mottar tilsammen nesten 100 milliarder kroner, eller nær 10 prosent av hele statsbudsjettet.

Nå er nesten 10 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder på uførepensjon. I tillegg kommer altså alle de som er på arbeidsavklaringspenger.

Hele «sosiale formål»-posten på 314 milliarder kroner har økt med over 17 milliarder fra ifjor.

Sjeføkonom Shakeb Syed peker på at hele 20 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er på trygd. – Hadde vi ikke hatt oljepengene hadde vi blitt nødt til å gjøre harde, riktige og viktige prioriteringer som hadde hindret den høye trygdeandelen. Vi har ikke råd til dette i det lange løp. Naturresurser varer jo ikke evig. Vi må ta støyten, og vi må begynne allerede nå, sier han.

I Storbritannia viser en ny rapport fra tenketanken Centre for Policy Studies (CPS) at hele 53,4 prosent av landets husstander mottar mer i velferdsytelser enn de betaler inn. Antallet har økt fra under 44 prosent i 2001, da Labour overtok regjeringsmakten. Rapporten konkluderer med at situasjonen er uholdbar.

In 2001 – prior to Labour’s debt binge – the figure was less than 44 per cent.

It had increased by only 0.7 per cent since 1979.

It then exploded after Labour used tax credits and other handouts to drag a huge number of new households into the pay of the State.

The Centre for Policy Studies, which compiled the report, said the situation was ‘unsustainable’.

The think-tank says benefits will have to be slashed, and the pension age increased, to balance the books.

Ryan Bourne, head of economics at the CPS, said: ‘These data show that even before the financial crisis, the Labour government was ramping up spending on cash benefits and benefits in kind without corresponding increases in taxation.

– Dette var ikke redistribuering fra rike til fattige, men redistribuering fra fremtiden til nåtiden. Det føltes bra akkurat da, men gitt at regjeringen ikke har sine egne penger var det uholdbart, legger økonomisjef i CPS Ryan Bourne til.

Studien, som er basert på tall fra det uavhengige, nasjonale statistikkbyrået (ONS), viser at staten blir stadig mer avhengige av skattene som blir innbetalt av høytlønnede. Kun de rikeste 20 prosentene av befolkningen innbetaler betydelig mer til staten enn de mottar i velferdsytelser og offentlige tjenester.

Bare mellom 2001 og 2011 ble ytterligere tre millioner husstander nettomottagere fra staten. I denne perioden beveget husstander med middels inntekt seg fra å være betydelige nettobidragsytere til staten til å bli betydelige nettomottagere, og tar ut 4,589 pund (42,063 NOK) mer enn de betaler inn.

In 1990, middle income households faced an effective tax rate of 8.2 per cent.

But by 2010/11 this had reversed, the study says. The effective tax rate was minus 20 per cent.

The households with the lowest incomes received £10,153 more in benefits than paid in taxes.

The report acknowledges that at least part of the change in effective tax rates is down to changing demographics, with an increasing proportion of retired households.

But even in non-retired households 39.6 per cent received more in benefits than they paid in taxes – up from 31.7 per cent in 1979 and 29.0 per cent in 2001.

The proportion of non-retired households receiving a cash benefit other than child benefit rose from 40.3 per cent in 2001 to 44.6 per cent in 2010/11 – an increase of over a million households.

Tim Knox, director of the CPS, said: ‘These trends are unsustainable – particularly given the ageing profile of the UK population.

‘Reversing the trend will require implementation of tough policies to get more people into work, to continue the reform of public services, to restrain increases in the cost of benefits payment, and to ensure that enterprise has the freedom to flourish – leading to more growth, more employment and higher wages and salaries.’

It comes at a time when the Liberal Democrats and Labour are insisting the wealthy must do more to help the nation’s finances recover.

Last week, Labour leader Ed Miliband criticised the Tories for cutting the top rate of tax from 50 to 45 per cent for the highest earners.

Samtidig viser tall fra ONS at bare 283.000 husstander i Skottland betaler inn mer til staten enn de tar ut. Det vil si at nesten ni av ti skotter mottar mer fra staten enn de betaler i skatt. – Det skyldes en undergravende kravmentalitet, mener den skotske Tory-lederen Ruth Davidson, som nå blir beskyldt for å ha fornærmet hele Skottland.

Ruth Davidson, leader of the Scottish Conservatives, said it was ‘frightening’ only 283,080 households – 12 per cent of the total – pay more in taxes than they get back in public services.

She told the party’s annual conference in Birmingham that Scots are now so reliant on ‘the gangmaster state’ that the public sector accounts for more than half of the nation’s wealth.

Miss Davidson said the ‘rotten system’ of state patronage had been fuelled by Labour and the Nationalists.

The Scottish National Party, led by Alex Salmond, described her comments as her ‘Mitt Romney moment’. They said she had committed the same gaffe as the Republican presidential candidate, who was taped earlier this year appearing to write off the 47 per cent of Americans who pay no income tax.

Miss Davidson said a Tory revival in Scotland was being held back because of the public sector ‘stranglehold’, which means any party that seeks to reduce the size of the state cannot make progress.

‘The rotten system of patronage which denies so many people real choices in their lives has created a corrosive sense of entitlement which suits its political gangmasters,’ she said.

‘It is staggering that public sector expenditure makes up a full 50 per cent of Scotland’s gross domestic product and only 12 per cent of households are net contributors, where the taxes they pay outweigh the benefits they receive through public spending.

‘Only 12 per cent are responsible for generating Scotland’s wealth. There are people with household incomes of £50,000 who are paying tens of thousands of pounds in taxation and even that doesn’t cover the amount of money that government spends in their name.’

Tallene fra ONS viser at den gjennomsnittlige husstanden i Skottland forbruker 14,151 (129,709 NOK) mer i offentlige tjenester i året enn den betaler i skatt.

Those in the top 10 per cent pay £17,205 more in tax than they receive in public services. Miss Davidson added: ‘If the gangmaster state is the only provider people can see for their housing, education and employment, it’s no surprise those who seek to break the stranglehold find barriers in their way.’

I Danmark lever over halvparten av befolkningen idag i eller av statlige overføringer. Til sammen 784.700 dansker i arbeidsfør alder mottar velferdsytelser i en eller annen form. Den pågående krisen tvinger nesten alle land til hardere økonomisk prioritering, og Danmark er intet unntak. Men mens det står om landets langsiktige økonomiske bæreevne, mangler det likevel ikke på organisasjoner som markerer seg som motstandere av enhver innstramning eller opportunistiske politikere som fisker stemmer blant velgere som lever av offentlige overføringer.

Umoralsk og ansvarsløst, lyder Jyllands-Postens dom:

52.700 danskere er i fleksjob. 244.700 får førtidspension. 84.300 får sygedagpenge. 32.000 er dagpengemodtagere i aktivering.

13.300 er kontanthjælpsmodtagere i aktivering. 97.500 får dagpenge som ledige. 19.800 får kontanthjælp som ledige. 98.600 ikke-arbejdsparate får kontanthjælp. 2.000 er i forrevalidering. 9.800 er i revalidering. 16.100 får ledighedsydelse og 113.900 er på efterløn.

I alt 784.700 danskere i den arbejdsdygtige alder, der er på en eller anden form for overførselsindkomst og således skal forsøges af de arbejdende danskere.

I en tid, da samfundets langsigtede økonomiske bæreevne for alvor er til diskussion, må samtlige velfærdsydelser af indlysende grunde kulegraves, og lige så evident er det, at fremtidens velfærdsydelser skal være rettet mod dette ene mål:

At det altid skal kunne betale sig at arbejde.

Debatten om regeringens forlig med Venstre og De Konservative om en skatteomlægning er da også dårligt ebbet ud, før de samme partier samt Liberal Alliance har indgået en reformaftale om førtidspensionen og fleksjobordningen.

Det er de færreste som evner å overskue detaljene i problemkomplekset, og det er ingen mangel på partsinnlegg fra såkalte ofre for nødvendige reformer. Man fatter lett sympati for personlige skjebner, og forskjellige organisasjoner har da heller ikke vært sene om å hevde at det er de aller svakeste som må “betale regningen” for de økonomiske reformene og disses konsekvenser.

Men hva verre er: opptil flere yrkespolitikere forsøker stadig å slå politisk mynt på sosiale dommedagsprofetier og lover befolkningen tilnærmet evig velferd på andres regning:

Ulykkeligvis har der aldrig manglet politikere, der lover danskerne nærmest uendelig velfærd på andres regning. I lange perioder af Danmarks efterkrigshistorie er disse løfter blevet indfriet for dyrt lånte penge som udtryk for den ansvarsløshed, der både har præget og fortsat præger alt for mange medlemmer af Folketinget. Tankevækkende mange levebrødspolitikere er parate til at krydse talløse moralske grænser i bestræbelserne på at bevare det, de kalder et job, men som burde være et tillidshverv.

En af disse moralske grænser har været at love danskerne retten til en livsløn, uanset hvilken skæbne livet end måtte tildele dem. Har man på samfundets regning fået en høj uddannelse, der har ført til et højtlønnet job, har de politiske signaler været, at man har ret til at bevare et job og en løn på dette niveau frem til pensionsalderen, også selv om livet måtte forme sig sådan, at man enten bliver uarbejdsdygtig eller ikke længere er i stand til at arbejde for fuld kraft.

Mere end halvdelen af Danmarks befolkning er på offentlig forsørgelse, og end ikke verdens højeste skattetryk kan længere finansiere denne largesse. Færre danskere skal parkeres på passiv forsørgelse. De, der ender med at blive det, må fremover acceptere ikke at få del i den velstandsudvikling, der måtte blive skabt af de arbejdende danskere, da grænserne for overførselsindkomster for længst er nået.

Regeringen fortjener anerkendelse for at have taget de nødvendige skridt til at reformere førtidspensioner og fleksjob. Forhåbentlig vil reformarbejdet fortsætte med den samme forligskreds, da netop disse livtag med en kuldsejlet velfærdsmodel skal tages af et bredt flertal i Folketinget uden medvirken af de partier, der ved enhver given lejlighed lover danskerne et sorgløst liv på andres regning.

Daily Mail: Half of homes are a burden on the state: Benefit payments and services now outweigh taxes in 53% of properties

Daily Mail: Nine out of ten Scots ‘are a burden on the state’ (and that’s the suggestion of Scotland’s Tory leader)