Kommentar

I en interessent artikkel av Aftenpostens Per Anders Johansen kommer det frem at Oslo-politiet skal ha overvåket åpne møter arrangert av document.no. Det går frem av et bemerkelsesverdig avsnitt i 22. julikommisjonens rapport :

Det islamfiendtlige miljøet på Internett har som nevnt spilt en viktig rolle i Breiviks radikalisering. En stor del av tekstene i kompendiet var hentet fra dette miljøet og da spesielt fra den norske bloggeren Peder Nøstvold Jensen, alias Fjordman. 26 Breivik holdt en relativt moderat profil på Internett. Ifølge hans egen forklaring var dette for å unngå og havne i myndighetens søkelys. Av samme grunn skal han også bevisst ha unngått å klikke seg inn på det som i denne sammenheng må beskrives som særdeles ytterliggående ekstremistiske nettsider. Breivik skal imidlertid ha gjort et skille mellom offentlig tilgjengelige nettsteder og mer lukkede fora på Facebook, hvor han har vært noe mer ytterliggående i sine uttalelser. Han har ansett det markant innvandringskritiske nettstedet document.no som relativt trygt. Han begynte å legge inn uttalelser på dette nettstedet i september 2009 og var svært aktiv utover i 2010. Mot slutten av 2010 begynte det å bli mer sporadisk, og i mars 2011 la han inn sitt siste innlegg. Alt i alt har han hatt rundt 75 innlegg på dette nettstedet.

Breivik skal også ha holdt en relativt moderat profil på faktiske fysiske møter arrangert i regi av document.no. Ved ett av disse møtene var også etterforskere fra Oslo politidistrikt, til stede for å kartlegge miljøet. Slik etterforskerne ved Oslo politidistrikt oppfattet det, var miljøet rundt document.no preget av borgerkrigsretorikk, men hadde forøvrig lavt umiddelbart voldspotensial. Breivik oppfattet de som relativt moderat og lite sentral innenfor miljøet.

Document.no ble i denne forbindelsen kontaktet av Johansen, som lurte på om vi visste at vår åpne møtevirksomhet ble overvåket og hva vi eventuelt hadde å si til det. Saken reiser imidlertid langt flere spørsmål enn hvorvidt vi har blitt overvåket eller ikke.

Først og fremst kan det være greit å rydde opp i det som sannsynligvis skyldes en misforståelse: Redaktør Hans Rustad ble bedt om å kommentere innholdet i det ovenstående avsnittet fra 22. julikommisjonens rapport – før politiets svar forelå. De svarer, som sant er, at de var tilstede på paneldebatten vi arrangerte 12. november 2011. Det visste naturligvis vi også, all den stund de to politibetjentene på høflig vis presenterte seg og sitt ærend ved ankomst. Deres tilstedeværelse hadde vi ingen motforestillinger mot, snarere innga det en følelse av trygghet – kanskje spesielt sett i lys av at en hysterisk Raymond Johansen holdt appell for NRK Dagsrevyen rett utenfor og vi ble nødt til å avvise et aggressivt NRK-team i døren. Denne biten er mao helt uproblematisk for vårt vedkommende.

Det stiller seg derimot annerledes med 22. julikommisjonens rapport. For når politiet benekter at de var tilstede på noen av de åpne møtene før 22.juli 2011, så må det stilles spørsmål ved hva det aktuelle avsnittet i rapporten baserer seg på.

For der går det klart frem at det er nettopp etterforskere ved Oslo politidistrikt som skal ha oppfattet Anders Behring Breivik som «relativt moderat og lite sentral innenfor miljøet». Hvordan kan de ha dannet seg den oppfatningen når de etter sigende ikke var tilstede på det ene møtet ABB deltok på i 2009? Og hvis politiet snakker sant, hvorfor hevder da rapporten det motsatte? Men hvis det skulle vise seg at det er rapportens fremstilling som er riktig, så betyr det at politiet visste hvem ABB var og hadde ham i kikkerten allerede i 2009 og i så fall snakker vi antagelig om en større politiskandale.

Men skal man tro politiet var de altså bare tilstede blant oss èn gang og det var etter 22. juli 2011. Da kan det kun dreie seg om den åpne paneldebatten 12. november, ettersom det var det første og foreløpig eneste møtet vi har arrangert etter terrorangrepet.

Så når det i rapporten står «slik etterforskerne ved Oslo politidistrikt oppfattet det, var miljøet rundt document.no preget av borgerkrigsretorikk», kommer man uvegerlig til å lure på hvor og hvem 22. julikommisjonen har dette fra. Nå driver vi riktignok ikke i borgerkrigsbransjen i utgangspunktet, men at noen av oss skulle klinke til med krigsretorikk fra talerstolen i en paneldebatt, ledet av journalist Jon Hustad, med journalister fra VG og Dagsavisen samt to politibetjenter i salen og NRK på trappen – ja, den får tro det den som vil. Hele debatten ble for øvrig filmet og opptakene, som er offentlig tilgjengelige, motbeviser enhver slik påstand. Så hva støtter rapporten eller politietterforskerne seg på? Ikke det ene møtet politiet sier at de var på, i alle fall.

Det er uansett et stort sprik mellom hva 22. kommisjonen skriver og hva Oslo-politiet sier, og begge kan ikke ha rett. Enten har det gått i ball for rapportforfatteren, som har sauset sammen vitneavhør, politiopplysninger, avisartikler og politiske uttalelser – vedkommende har blant annet tatt beskrivelsen «et markant innvandringskritisk nettsted» direkte fra Øyvind Strømmens bakgrunnsnotat (bakgrunnsnotat 4/12, s. 11, fotnote 63) – og tillegger dette politiet, eller så snakker politiet mot bedre vitende. Med tanke på den medfarten politiet har fått i kjølvannet av terrorangrepet er det dessverre altfor lett å tenke seg at en og annen innen politiet kan ha påberopt seg mer oversikt over «miljøet» enn de faktisk hadde. Mange muligheter mao, alle like usikre.

Det som er sikkert, er at både politiet og 22. julikommisjonen nå bør komme på banen og gjøre rede for hva som er hva. Politiet for sine vurderinger og ikke minst når og hvor disse eventuelt ble foretatt, og 22. julikommisjonen for bakgrunnen for det aktuelle avsnittet og hva politiet har sagt eller ikke sagt.

For noen har et forklaringsproblem i denne saken – og det er ikke oss.