Sakset/Fra hofta

Det er ikke lett å si så mye om Sigrid-saken, annet enn å skjenke jenta og familien en vennlig tanke i håp om at hun vil bli funnet i god behold. Over to uker etter at sekstenåringen forsvant så godt som sporløst, vet man ikke stort om hva som er skjedd. Derfor er det vanskelig ikke å tenke det verste, og folk både i Østensjø-området og ellers i hovedstaden og på Østlandet er blitt reddere for barna sine.

Akkurat denne fryktreaksjonen interesserer psykolog Atle Dyregrov, som uttaler følgende til VG:

– Selv om sjansen for at noe lignende skal skje er mikroskopisk, tar følelsene styringen over den rasjonelle logikken. Et klassisk eksempel er at vi er mer bekymret for selve flyturen, enn for bilturen på vei flyplassen.

Det virker litt som om han snakker om en størrelse ingen har kontroll over, slik situasjonen er ved lynnedslag eller jordskjelv — eller for flypassasjerer, for å bruke hans eget eksempel. Men pilotene, ingeniørene og teknikerne gjør lurt i å reagere hvis de er bekymret for noe, eller hva?

Han konstaterer at sannsynligheten for en ny Sigrid-sak er mikroskopisk, som om den var en slags naturkonstant han kan estimere ved et blikk på statistikken, som om menneskene den omfatter oppførte seg like lovmessig som døde gjenstander i et fysikklaboratorium. Men folk er jo sine egne livs piloter. Sjansen for at de krasjer på den ene eller andre måten avhenger også av hvordan de selv fører spakene.

Psykologen drister seg da også til å komme med en anbefaling:

– Sammen bør man forsøke å bruke fornuften for å kjøle ned fryktfølelsen. Selvsagt er det viktig med forholdsregler, men man bør likevel opprettholde mest mulig av det vanlige livet.

Det er noen dobbeltheter i dette budskapet som ikke rimer helt, selv om det naturligvis er mye fornuft i det han sier. For vil ikke forholdsregler verdt betegnelsen nettopp avstedkomme endringer i det vanlige livet? Mest mulig normalitet betyr jo nærmest null forholdsregler.

Og hvis risikoen nå er så mikroskopisk, hvorfor skal man i det hele tatt ta forholdsregler? Disse gjør jo risikoen mindre enn den ellers ville ha vært. Hvor stor er risikoen i fravær av forholdsregler? Er det med eller uten slike at den er mikroskopisk? Vet Dyregrov hvilke forholdsregler folk faktisk tar?

Det forblir usagt.

Er det ikke forresten nettopp frykten for hva som kan skje som ansporer folk til å treffe disse tiltakene? Jo, det er det, og selv om også fornuften avgjør hvor gode tiltakene er, betyr ikke det at det er lurt å ignorere følelsene ved valg av sådanne, selv om de ikke må ta overhånd. Fornufts- og følelsesmessig oppegående personer vil kunne treffe effektive tiltak, og dermed minske risikoen enda mer enn de mindre ressurssterke.

Tryggheten er altså individavhengig, kanskje sågar klasseavhengig. Burde ikke Dyregrov dermed hjelpe folk ved å fortelle hvilke råd han gir til unge jenter i sin egen familie eller bekjentskapskrets, snarere enn å ta det for gitt at alle vet hva det innebærer? Han forteller dem neppe at de skal ignorere magefølelsen, eller hva? Kunne det hende at noe av det han ville ha sagt, ville være ubehagelig å gjengi offentlig?

 

Foreldre er reddere for å la barna gå ut alene