Nytt

En egyptisk bagasjebærer ved det luksuriøse Hotel Danieli i Venezia fant seg ikke i å få en kvinne som nærmeste overordnede, og han henvendte seg derfor til ledelsen for å forklare at dette var i strid med hans strengt religiøse livssyn, og bad om å slippe å motta ordrer fra det annet kjønn.

Ledelsen ved hotellet svarte ham at det ikke var noen vei utenom å tilpasse seg det italienske arbeidslivets lover, regler og sedvaner, og at hans ønske derfor ikke kunne etterkommes. Egypteren, som hadde utført sitt arbeid til hotellets, gjestenes og kollegenes fulle tilfredsstillelse, sa deretter opp jobben.

Det viste seg imidlertid vanskelig å skaffe seg en ny jobb i disse krisetider, og mannen dukket etter en tid opp ved hotellet med bønn om å bli tatt inn igjen. Hotellet ansatte ham ikke bare på ny, hvilket kanskje ikke var så overraskende gitt hans førsteklasses attester, de ordnet det også slik at det under hans vakter hele tiden skulle være tilstede en mannlig ansatt som kunne fungere som mellomledd mellom egypteren og hans kvinnelige overordnede.

Så fikk Il Gazzettino — Venezias mest leste avis, og Italias åttende største — nyss om det hele.

Den offentlige indignasjonen ble total. To statsråder og den marokkansk-italienske parlamentarikeren Souad Sbai engasjerte seg i saken. Venetos guvernør kalte det en hån mot regionens hundre og femti tusen arbeidsledige. Lederen for hotellnæringens interesseorganisasjon poengterte at Italia ikke kunne gi avkall på sin egen kultur selv om landet ble vertskap for andres. Også imamen i Venezia rykket ut og sa at mannens krav var uakseptabelt, og under enhver omstendighet ikke hadde noen basis i islam, gitt at Muhammed hadde arbeidet for en kvinne — som senere ble hans kone.

Den som kanskje traff spikeren aller best på hodet, var Venezias kommunalråd Gianfranco Bettin:

Det er som å resignere overfor en hvit mann som ikke vil motta ordrer fra en svart, eller motsatt, bare på grunn av hudfargen. Det betyr altså å akseptere at noen betraktes som uverdig eller mindreverdig, i dette tilfellet kun basert på vedkommendes kjønn.

Hotellet har nok forstått at det potensielle tapet av omdømme er adskillig alvorligere enn tapet av en ansatt, og ser ut til å ville dysse ned saken, for journalister som har konfrontert talspersoner for hotellet med historien, har enten ikke fått noen kommentar, eller vedkommende har angivelig «ikke hatt kjennskap» til det hele.

Man kan spørre seg hvor mange slike ordninger som av kulturelle grunner finnes rundt omkring i Europa uten at omverdenen får vite om det. At dette kom ut kan kanskje medvirke til at andre slår fra seg lignende tanker.

 

«Io non prendo ordini da una donna»
Non accetta ordini da donne, bufera sul
facchino maschilista