Nytt

Et par-tre kilometer nord for den lille byen Manduria et stykke nede på den italienske støvelens hæl, mellom bondegårder og olivenplantasjer rett øst for provinsveien til Francavilla Fontana, ligger en nedlagt militær flystripe som amerikanerne benyttet under andre verdenskrig — ved en skjebnens ironi ikke langt fra flyplassen i Grottaglie, hvor enkelte italienske militære luftfartøy var stasjonert rett før de ble satt inn i Libya-konflikten.

Folk på stedet sier dette er det nye Lampedusa (som statsministeren har lovet å tømme ved hjelp av store passasjerbåter i løpet av 48 timer). Hittil er 1300 nordafrikanere, i hovedsak tunisiske menn i sin beste alder, blitt fraktet hit fra den lille øya som er inngangsporten til europeisk territorium. Først med båt til havnen i Taranto, og derfra i busser til den digre teltleiren som i all hast er blitt satt opp på den gamle flystripen. Her, in the middle of nowhere, står talløse blå militære åttemannstelt på geledd, omgitt av et ca. to meter høyt gjerde. Det er ikke annet å gjøre på innsiden enn å spise et av dagens to måltider, sove, røyke eller la naturen gå sin gang i et av de knallrøde transportable toalettene.

Anleggsmaskiner er i ferd med å klargjøre mer grunn for enda flere telt. Berlusconi har nemlig kunngjort at det om kort tid vil komme 1400 flere, altså totalt 2700, stikk i strid med innenriksminister Maronis uttalelse om at antallet ikke ville overstige 1500. Kanskje blir det flere enn 2700, for det gjøres tilsynelatende plass til mer enn tre hundre telt. Maronis statssekretær har allerede varlset sin avgang i protest, det samme har Mandurias borgermester, som er øverste lokale ansvarlig for den offentlige sikkerheten. De eneste som tilsynelatende er fornøyde, er innehaverne av restauranter og overnattingsbedrifter i nærheten, som med politiets og anleggsarbeidernes nærvær har tjent det samme på to uker som de normalt gjør på et halvt år.

Myndighetene har forsikret om at leiren vil være lukket, slik de normalt er i Italia når beboerne ikke forventes å ha rett til politisk asyl, og holdt under streng bevoktning av minst 150 politifolk. Lokalbefolkningen trenger ikke å være bekymret for sikkerheten, sies det. Det klinger hult. Skulle det være noe vanskelig å klatre over et to meter høyt gjerde i et uoppmerksomt øyeblikk? Det kommer et gjerde til på fire meter, repliseres det. Javel, men det arbeidet er ikke fullført, og hvordan skal man holde en leir under utvidelse lukket? Og hvordan kan 150 personer, som ikke alle er på vakt samtidig, kunne holde oppsyn med en så diger leir?

Og ganske riktig er det gått som folk på stedet har fryktet. Corriere del Mezzogiorno har offentliggjort et videoopptak som viser hvordan flere av nordafrikanerne under morgensolens klare lys enkelt klatrer over gjerdet, løper sin vei og blir borte mellom oliventrærne. Det er først når den sjette eller sjuende personen prøver seg at det dukker opp en enslig politimann som jager nestemann tilbake. Bare sekunder senere, så snart politimannen har snudd ryggen til, hopper nestemann over og løper vekk. Det er liten grunn til å tvile på at mange andre vil prøve det samme til forskjellige tider av døgnet, og før eller senere lykkes, helst før.

Lokalbefolkningen er ikke uventet engstelig og forbannet, men trenger neppe frykte de samme tilstandene som på Lampedusa. På fastlandet er spillereglene helt annerledes. Personene som er rømt vil etter alt å dømme ligge lavt i terrenget, for siden å dukke opp inkognito på en av stasjonene tilhørende nettverket til det private jernbaneselskapet Ferrovie del Sud Est. Herfra vil de begi seg til stasjonene i Lecce eller Bari, hvorfra de vil forsøke å komme seg nordover i landet og, for de flestes vedkommende, inn i Frankrike. Det er lettere sagt enn gjort. På den franske grensen blir de som oftest avvist av politifolk, som har fått munnkurv av sine overordnede og ikke vil snakke med journalister.

Underveis mot grensen vil de kanskje møte en italiensk politimann på toget som ber om dokumenter de ikke har. Hvordan skal han vite hvor vedkommende kom fra? Kommer han til å taue inn vedkommende? Neppe. Det ville i høyden resultere i et forhør, et fotografi, et fingeravtrykk og en ordre om å forlate Italia innen fem dager (som ikke blir etterkommet). Politimannen vil sannsynligvis toe sine hender og unnlate å gripe inn så lenge de papirløse ikke er til alvorlig bry. I beste fall vil han gi dem en skriftlig ordre om å melde seg på en politistasjon i nærheten (hvilket ignoreres på samme vis).

Når neste myndighet kommer i befatning med vedkommende, vil historien, bakgrunnen og sporene være slettet. Europa vil ha fått en ny ulovlig innbygger som slutter seg til rekkene av de andre sådanne, for Italias vedkommende over en halv million mennesker: En innbygger som ikke finnes i noen registre, og dermed har et personvern legale borgere, hvis tålmodighet begynner å bli tynnslitt, bare kan drømme om.