Nytt

49,2 prosent av innbyggerne i bydel Søndre Nordstrand hadde 1 .januar innvandrerbakgrunn. Det er mulig at 50 prosent er passert allerede. Aziz Rehman,leder av mangfoldsutvalget og innvandrerforeningen i bydelen ser positivt på mangfoldet i bydelen. Det er ihvertfall ikke negativt.

Rehman mener språk og kommunikasjon er viktig for god integrering. Etter 40 år med stor innvandring er det et faktum at et flertall av minoritetsspråklige barn må ha tilrettelagt norskopplæring i skolen. Tallet er så høyt som 70 prosent. Rehman påpeker at man må ha nødvendige ressurser slik at barna får et godt grunnlag fra starten av.

Dessverre er store deler av den viktigste ressursen for å lære det norske språk og dets koder borte. Denne svakt representerte ressursen er norske barn med norsk som morsmål.

1. januar i år hadde 49,2 prosent av beboerne i Søndre Nordstrand innvandrerbakgrunn, viser fersk statistikk. Det betyr at grensen på 50 prosent nås om kort tid, hvis den ikke allerede er passert.

Lavest andel blant de eldste

– I utgangspunktet er mangfold en berikelse. Det er spennende med mange kulturer, nasjonaliteter, språk og ulike måter å tenke på, men samtidig gir det også en del utfordringer, sier Aziz Rehman til Aften.

Han bor på Mortensrud og er leder av mangfoldsutvalget og innvandrerforeningen i bydelen.

Rehman tror ikke det er negativt at andelen er såpass høy, og mener vi må erkjenne at Oslo er blitt en flerkulturell by. Han peker på språk og kommunikasjon som nøkkelfaktorer for god integrering.Alle må kunne språket

– Norsk er fellesspråket. Alle må kunne språket. I tillegg er skolen viktig. Man må sørge for å ha nødvendige ressurser, slik at barna får et godt grunnlag fra starten av, sier han.

Blant bydelens beboere i alderen 20–29 år er mennesker med innvandrerbakgrunn i klart flertall (62,1 prosent). Andelen er lavest blant dem over 60 år – 25,9 prosent.

Ingrid Madslien, som har bodd i bydelen siden 1986, sier at de innvandrerne hun kjenner tenker hun ikke på som innvandrere. Det er alikevel åpenbart at det er store integreringsproblemer i en slik innvandrertett bydel. Språkfattigdom og liten vilje til å delta i nærmiljøet forteller vel i grunnen sitt. Er det noen som undres over at nordmenn forlater denne typen bydeler? Er det i det hele tatt noen som tror at man kan unngå segregasjon i Oslo?

– Når jeg tenker på dem jeg kjenner, tenker jeg ikke på dem som innvandrere. Men jeg forholder meg jo veldig mye til ungdommen, og mange av dem er født og oppvokst i Norge, sier Madslien.

Tar ikke del i nærmiljøet

– Utfordringen, og det vi diskuterte mye på barneskolen, er den språklige fattigdommen når unger ikke går på SFO, men rett hjem, og ikke har tilgang til norsk barne-TV, men ser programmer fra hjemlandet.

Madslien legger ikke skjul på at det er en utfordring at en del innvandrergrupper velger å ikke ta så stor del i nærmiljøet som andre, hverken når det gjelder å delta i ungenes fritidsaktiviteter eller melde seg til verv i idrettslaget.

Må forsvare stille krav

Når Oslo nå er på vei dit Søndre Nordstrand er i dag, er det viktig å tørre å stille krav, mener Madslien.

– Ungene må i barnehagen, på SFO og det må stilles krav om at man lærer seg ordentlig norsk. Jeg mener det er viktig å ta del i norsk kulturundervisning og ikke tenke på seg selv som så veldig spesiell.

Bydel Stovner og Alna følger ikke langt bak i utvikling med sine henholdsvis 48,7 og 48,1 prosent.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/Her-er-Oslos-forste-innvandrerbydel-6820184.html

http://www.document.no/2012/02/17-prosent-av-ansatte-i-oslos-barnehager-behersker-ikke-norsk-tilfredstillende/