Sakset/Fra hofta

Aftenpostens korrespondent Eirin Hurum er rasende og reagerer voldsomt på document.nos omtale av Nick Lowles og hans organisasjon Hope not Hates (HnH) rapport om høyreekstremisme.

I en artikkel refererer document.nos skribent Nina Hjerpset-Østlie til norske mediers artige bruk av Lowles, og antyder at han muligens har sine politiske preferanser et godt stykke til venstre for midten. Antydningen var en direkte følge av at den britiske herrens besynderlige rapport om høyreekstreme lister opp landets nest største parti på stortinget: Fremskrittspartiet – en ellers meget interessant detalj ved Lowles arbeid de fleste mediene av en eller annen grunn valgte å utelate.

Til tross for at den aktuelle artikkelen ikke er særlig bemerkelsesverdig, reagerte Eirin Hurum likevel voldsomt og kastet seg rasende over tastaturet:

Deriblant finner vi den norske bloggeren Fjordman, den norske filialen av English Defence League, organisasjonen Mot islamisering av Norge, nettstedet document.no og Fremskrittspartiet.

Rasende


De to sistnevnte har reagert voldsomt på at de settes i denne båsen.

– Ja, jeg vet de er rasende. Men hvis du ser på kriteriene for hvorfor vi definerer dem som antiislamistiske, mener jeg det er åpenbart at de hører hjemme her: De mener at islam ikke er forenlig med vestlig demokrati, de mener islam er en trussel mot den vestlige sivilisasjonen og de klarer i liten grad å skille mellom muslimer og islam, sier Nick Lowles i organisasjonen «Hope not Hate».

– Det norske nettstedet document.no mener dere er finansiert av den militante venstreorienterte fagbevegelsen i Storbritannia, og at dere har deres egen agenda?

– Det stemmer ikke. Vi er sterkt mislikt av den militante venstresiden i Storbritannia, rett og slett fordi de synes vi er for moderate. Vi er finansiert av mange uavhengige grupper, og ikke knyttet til hverken partier eller fagbevegelse, hevder Lowles.

Aftenpostens redaksjon reagerte åpenbart like voldsomt som sin utskremte journalist, og gjorde Hurums indignasjon til hovedoppslag i dagens nettutgave. Med god grunn også, for å skrive èn artikkel om en sak er jo som kjent en i overkant voldsom reaksjon, om enn man er aldri så rasende.

Litt på sidelinjen kan det synes som om Hurum og jeg har mer til felles enn raseri og voldsomme reaksjoner, som f.eks. visse mistanker hva gjelder Lowles og HnHs politiske ståsted – og finansiering, selv om min artikkel, i motsetning til hva Hurum hevder, ikke nevnte noe om det – all den stund hun bruker «hevder» om hans benektelse. Det bruker jeg også alltid om uttalelser jeg mener det ikke finnes dekning for.

Apropos dekning, så har jeg overhodet ingen dekning for å skrive at Hurum har reagert voldsomt eller er rasende på noe som helst.

Og som ved et helt tilfeldig sammentreff: det har ikke Eirin Hurum heller.