Kommentar

Det den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Lord Carey, skriver om den fiendtlige holdningen til kristne i Storbritannia, kunne like gjerne vært skrevet om Norge, og flere andre land i Europa.

I virkeligheten er det lyden av klokker som ringer for Europa.

Den kristus-fiendtlige holdningen betyr slutten for Europa. Det vil fjerne samvittighetsfriheten og barmhjertigheten som er kjernen i Kristus. Jeg skriver med vilje Kristus og ikke kristendommen, for også kirken er overtatt av krefter som ønsker å bøye kristendommen inn under det politisk korrekte.

Men Kristus stråler med en indre kraft og kan ikke bøyes så lett. Derfor må Han tas indirekte. Det er derfor ikke konservative kristne som er det egentlige målet for sakene mot kristne som viser sin tro eller samvittighet på jobb. Det er Kristus.

Slik blir vi mennesker tvunget til å velge. Det som tidligere har vært en privatsak og noe vi trodde vi kunne holde unna politikken, er det ikke lenger.

Kirken er politisert, slik det offentlige liv er det. Ved å gå til angrep på konservative kristne og fremstille dem som «mørkemenn» og suspekte, settes en politisk maskin i gang som utøver et press. Det mobiliseres til kamp mot de mørke kreftene, og man appellerer til folk om å ta avstand fra dem.

Det skapes en assosiasjonsrekke: konservative kristne er ikke så tolerante som Det store Vi. De godtar ikke homofile slik den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven bestemmer, de støtter Israel, og har sans for konservative i USA. Slik manes det frem et bilde av reaksjonære, som får være i fred hvis de holder seg innenfor sitt reservat. Men reservatet blir stadig mindre, og gjerdet rundt høyere.

Fremfor alt må kristne skremmes til ikke å ta til motmæle, til ikke å henge bjella på katten.

Hvor giftig denne kampanjen er kan man se av det faktum at selv 22/7 er koblet til konservative kristne.

Den første karakteristikken noen offentlig person ga, var visepolitimester Roger Andresen som sa at han var en «kristen fundamentalist». Det sier alt om Andresens forhold til kristendommen. Han har ikke suget dette av eget bryst. Mange har i ettertd koblet ABB til kristendommen.

Bernt Hagtvet skriver i en artikkel i siste Dag og Tid om fremveksten av et nytt høyre i Europa som bruker forsvar av kristendommen og europeisk sivilisasjon som fanesaker. Det hele er meget forvirrende tenkt, men det skapes et skremmebilde: visse symboler skal skremme og forbindes med fascisme. Også en bestemt form for kristendom. Hvis man tror og er politisk konservativ, er man suspekt. Sagt i kortform: også Kristus kobles nå til det brune. Også Kristus kan være fascist.

Så ille er denne lavinen som går gjennom folks sinn. Det sies ikke direkte, men implisitt ligger konklusjonen der.

Det er selvsagt som Lord Carey sier en animus – en fiendtlighet – mot kristendommen, mot den judaisk-kristne kultur. Den skal jages ut av det offentlige rom. I Norge vil det si skolen. Der har man allerede kommet langt i å gjøre skolen kristendomsfri, nettopp på den måte Lord Carey beskriver.

Det er ikke bare at man av hensyn til andre ikke vil feire jul eller påske. Det ligger en aktiv og sterk fiendtlighet til kristendommen bak.

Sekularisering har gått over fra å være et Opplysningsprosjekt til å bli noe annet. Bak masken er det et Destruksjonsprosjekt. Man ødelegger det mest dyrebare i vår kultur: tilstedeværelsen av kristendommen og Kristus, som aktive element i samfunnet. Det er infiltrert i samfunnet på utallige måter, høyt og lavt, er det vevd inn i våre liv. Det er denne arven som nå tas ut og parkeres.

Det gjøres ikke så lett, kristendommen sitter dypt, også i menneskehjertene. Derfor må det skje ved lover, for å bannlyse kristne verdier, fra ekteskap, undervisning, offentlig moral, og arbeidslivet. Man har allerede kommet langt i å rense det offentlige rom for kristendom.

Men den største bøygen er å rive kristendommen ut av hjertene på folk. Det tar tid.

Derfor startes det kampanjer for å vise hvor politisk suspekt visse kristne holdninger er. Å koble ABB til kristendom er det mest nedrige hittil. Nå har ikke dette kortet vært det fremste, men man ser at det ligger der. Da Per Haakonsen holdt sitt faredrag om Israel og Norge, hvorvidt en stadig mer fiendtlig holdning til Israel kunne få følger for Norge som nasjon, ble han misforstått. Haakonsen sa noe dumt, han vasset ut i den konkrete, bokstavelige fortolkning av et komplisert samspill mellom Gud og mennesker, og laget en direkte kobling til Utøya. Kunne det være et resultat? Det var ikke bare ufølsomt, det var også teologisk dumt. For i det øyeblikk du konkretiserer forbindelsen mellom Gud og mennesker på den måten, overskrider man grensen for hva mennesker kan vite. Det blir helt spekulativt.

Men reaksjonen på Haakonsen sier noe om klima i dagens Norge. Hans hovedpoeng ble ikke forstått. Haakonsen snakket mye om antisemittismen i Norge, og at den representerer en trussel mot oss som folk. Det var høyst relevante betraktninger for en kristen nasjon.

Men en slik «lesning» blir ikke lenger forstått. Den er hinsides forståelsesrammen. Man har meldt seg selv ut av Sammenhengen, og kan følgelig ikke forstå hva som sies.

Anine Kierulf er en av våre fremste på ytringsfrihet. Hun presterte å si i Dagsnytt Atten at Haakonsens foredrag var å ligne med jihad-videoen mot statsminister Stoltenberg og utenriksminister Gahr Støre. Det var samme overspente, fundamentalistiske tro.

Så på viddene går det an å bli.

Det sier noe om hvordan ting henger sammen, hvor stort dette er, og hvor våken man må være for ikke å gå seg vill.

Anine Kierulf forsto nok ikke hva hun sa.

Det politisk korrekte prosjekt er å melde oss alle ut av Den store Sammenhengen, slik at det ikke lenger vil være mulig å forstå hva Per Haakonsen prøvde å si, og heller ikke hvor han tok feil. Det siste er vel så viktig, for det skal sørge for at vi ikke blir kristne innenfor et reservat, men uredde, aktive mennesker ute i samfunnet.

Kristus er det ankerpunkt som gjør det mulig å stå mot den lavinen som feier over Europa og Vesten. Det betyr ikke at alle må dele den overbevisningen, selvsagt ikke. Her er plass til alle. Men hvis troen på en levende Kristus jages ut av offentligheten, har Europa selvdestruert.

Derfor er angrepene egentlig rettet mot Kristus.