Nytt

I rettssaken mot mullah Krekar hevdet advokat Brynjar Meling med styrke at hans klient kun fulgte sharia når han truet Erna Solberg og andre med døden. Melings argumentasjon har implikasjoner for synet på muslimer som man ellers ville ta avstand fra. Hvilken standard skal gjelde?

I samme retning gikk dommen, som avslo å gi erstatning til tre kurdere som ble drapstruet av Krekar for å ha brent noen sider fra Koranen. Kurderne brant sidene som Saddam Husssein brukte til å begrunne sin Anfal-kampanje mot kurderne, som kostet anslagsvis 180.000 mennesker livet.

Men dommeren mente at deres handling var totalt uakseptabel og derfor ikke fortjente erstatning. Dette er oppsiktsvekkende, mente Morten Kinander: Dømt for islamkritikk
Oslo tingrett har felt en moralsk dom over kurderne som brente deler av Koranen og dermed ble utsatt for mullah Krekars fatwa og likvidasjonsoppfordringer.

Ifølge norsk rett kan erstatning bli forkortet hvis man selv har opptrådt uansvarlig. Men da må retten begrunne hva som er uansvarlig. Det gjør ikke retten, den feller en moralsk dom, og det er noe ganske annet, skriver Kinander.

Men Krekar ble også frifunnet for ett forhold i dommen, nemlig for det erstatningskravet som to av kurderne hadde reist mot ham. Dette kravet var et såkalt oppreisningserstatningskrav for den alvorlige ulempen som fatwaen hadde medført for deres del. Kravet ble avvist i sin helhet.

Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, «totalt uakseptabel handling» ved å brenne noen sider av Koranen. Selv om de måtte gå under jorden og mistet jobben, kunne de altså skylde seg selv.

En moralsk dom
I norsk rett praktiseres det vanligvis et sunt prinsipp som går under navnet «skadelidtes medvirkning». I henhold til dette prinsippet kan du som skadelidt få helt eller delvis redusert din erstatning, dersom du selv er skyld i at skaden oppsto. Og det er her problemet ligger. Vanligvis gjøres det en forsvarlighetsvurdering av din adferd. Men i dette tilfellet feller retten en moralsk dom, for den begrunner ikke hvorfor det er så uforsvarlig eller uakseptabelt å brenne Koranen, utover å vise til at de to kurderne må ha visst at dette ville fornærme mange muslimer.

Det er imidlertid en forskjell på at noe er uakseptabelt, og at det er risikofylt. Kaller man noe «uakseptabelt», feller man en moralsk dom som tar stilling til innholdet av handlingen. Dette er vi ikke vant til å se i norsk rett.

For – som Kinander skriver – er det så sikkert at brenningen var uakseptabel?

Hadde det også vært «totalt uakseptabelt» for en armener på 1930-tallet å brenne det tyrkiske flagget, eller for en jøde på 1960-tallet å fornærme tyskere, selv om risikoen for represalier var stor? Og like alvorlig, har man fraskrevet seg et erstatningsrettslig vern i norsk rett, dersom man med viten og vilje utøver kraftig islamkritikk?

Kurderne brant de sidene som gjaldt Anfal-kampanjen, Anfal betyr «bytte» og Muhammed brukte det til å rettferdiggjøre at muslimer slo til seg bytte under erobringer. Er det så urimelig at kurderne var oppbrakt over dette misbruket? Har ikke domstolen i tilstrekkelig grad satt seg inn i disse omstendighetene? Det virker underlig.

Nå har forsvarerne til en av kurderne, anket avgjørelsen, melder NRK.no.

Forsvararen til ein av dei tre kurdarane, Randi Hagen Spydevold, er svært overraska over grunngjevinga, og leverte onsdag inn ein anke. Ho seier til NRK.no at retten opptrer sterkt moraliserande.

– Eg vart mildt sagt ganske overraska. Det var ein grundig dom elles, og så fell det ned på moral i dette spørsmålet. Det er ein skremmande haldning av retten.

– Dersom ein ikkje kan få ta eit oppgjer med provoserande haldningar i islam, så blir det eit merkeleg samfunn. Med denne dommen har ein sett ein stoppar for islamkritikk i Noreg, seier ho.

Ville starte ein debatt
Klienten til Spydevold skal ha erkjent at koranbrenninga var provoserande for mange, og har seinare bedd om unnskyldning. Men meininga bak handlinga skal ha vore å starte ein debatt om islam i det kurdiske samfunnet. Spydeberg meiner det er smålig av ein norsk domstol å meine noko om dette.

– Kurdarane har mista slekt og vener på grunn av koranverset. Og så skal me her i trygge Noreg dømme dei som har opplevd det verste? For meg blir dette heilt merkeleg, seier Spydevold.

Hvis vedtaket blir stående kan det danne presedens. Det vil kunne innføre straff for handlinger som oppfattes som krenking av islam, mao en legitimering av selvtekt.

– Retten har satt ein stoppar for islamkritikk i Noreg