Sakset/Fra hofta

Storbritannia har et større islamistisk miljø enn Norge, bestående av både islamister og militante islamister. I Storbritannia er det grupper som er forbudt ikke fordi de er militante, men fordi de har sammenfallende ideologi med al-Qaida. Gruppene promoterer samme grunnsyn og agenda, med intensjon om å mobilisere muslimer til støtte for den internasjonale jihadistbevegelsen. En slik gruppe er al-Muhajiroun — emigrantene — som er forbudt under forskjellige navn. Den harde kjerne utgjør 150-200 personer, men med tilknyttede sympatisører og støttemiljø.

Til tross for forbudet er de likevel aktive med dawah (misjonering) på gata, på internett med websider og YouTube-kanaler, og de holder prekener via chat. Offisielt støtter de ikke vold i islams navn i UK eller USA, men realiteten er at de fungerer som kontaktpunkt for muslimer som er i ferd med å utvikle en mer militant islamistisk identitet. I henhold til UK Home Offices statistikk fra 2011 har minst 15% av personene dømt for terrorrelaterte overtredelser forbindelser til al-Muhajiroun.

UK har en strengere terrorlovgivning enn Norge, og offentlig glorifisering av jihadistisk vold straffeforfølges. Ledende ekstremister har blitt dømt for oppfordring til religiøst hat, pengeinnsamling for utenlands terrorisme og oppfordring til drap.

Ekstremistene har derfor tilpasset seg. Den verste voldsretorikken er borte og dawah etterligner lovlig aktivitet utført av normale muslimer. Men dawah blir ofte mer konfronterende ut fra en oppfatning om at alle muslimer må arbeide for å fjerne menneskeskapte lover. Retorikken i misjoneringen retter seg mot mislykketheten til det liberale, sekulære samfunnet og demokratisk politikk. Dette følges raskt med promotering av islam som et komplett samfunnssystem som svarer på alle samfunnets plager. Ekstremistisk dawah kan derfor ofte identifiseres ved slagord og retorikk som utfordrer menneskestyre og angriper systemet.

Ekstremistenes engasjement med ungdommen har som målsetning å få dem til å gå til aksjon, å etterleve den fremstilte forpliktelsen til å forsvare islam og menigheten, om nødvendig med vold. Men i stedet for å oppfordre til voldelig jihad, så henviser de til skriftsteder som legitimerer jihad. Målgruppen overlates derved til å trekke sine egne konklusjoner og ekstremistene unngår lovens lange arm.

Myndighetenes bruk av lover for å stanse aktiviteten, har bare lykkes i å bremse de mest profilerte ekstremistdemonstrasjonene og andre former for aktivitet, men har ikke hatt noen permanent effekt på aktiviteten. Myndighetene annonsertd derfor en ny strategi mot ekstremisme i juni 2011, hvor det inngår å utfordre ekstremistenes ideologi på gata og ellers i samfunnet.

Kampen står om hvorvidt vi skal leve under gudestyre eller menneskestyre. Det kan oppfattes som en spissformulering, og angriperne er få i antall, men det er ingen grunn til å undervurdere dem: de er villige til å dø for å få innført gudestyre.

 

Jane’s Intelligence Review: Artful dodgers, UK extremists sidestep the law (kun tilgang for abonnenter)