Kommentar

Noe som som slår meg etter terroristdramaet i Toulouse er et uttrykk fra reklamen; “Coming to a place near you”, dvs at enda en soloterrorist slår til mot bløte mål i Norge, og da en jihadist. Svært få muslimer er jihadister, men alle jihadister er muslimer, og som vi smertelig har erfart, det holder med en terrorist som er trent, har våpen og er besluttsom nok.

Vi er ikke der, vi behandlet de som ropte “Død over jødene” som om det var hvilken som helst guttegjeng i puberteten. Men det kan være av interesse å diskutere tematikken FØR vi ender i situasjonen.

Dilemmaet er følgende; likhet for loven skulle tilsi at forordninger som “stopp og søk” som en rekke polistyrker nytter seg av, anvendes etter samme prinsippet, dvs at alle kontrolleres likt. Men det er det neppe ressurser til, og da er det nærliggende å bruke politiet på den delen av befolkningen som statistisk kan utgjøre et problem. Det kalles profilering, og da er vi over på jihadistene.

Erfaringer fra politiet i New York kan illustrere dette. Her er det riktignok hudfarge som er saken, mens det i Norge vil være en kombinasjon av hudfarge og ekstrem militant religion.

Black and Latino lawmakers, fed up over the frequency with which New York City police officers are stopping and frisking minority men, are battling what they say is a racial divide as they push legislation to rein in the practice.

Hvordan dette oppleves og presenteres viser at dette kan ses fra flere sider

The Police Department has said that it conducted a record 684,330 stops last year, and that 87 percent of those stopped were black or Hispanic. About 10 percent of the stops led to arrests or summonses and 1 percent to the recovery of a weapon, according to the Center for Constitutional Rights, which has examined police data.

But the Police Department frames the numbers in a different way: last year, it said, it recovered 8,000 weapons, 800 of them handguns, via stops. And over the last decade, the number of murders has dropped by 51 percent, “in part because of stop, question and frisk,” Mr. Browne said.

Det mangler en måte å skille ut det store antallet uskyldige fra det lille antallet mulige lovovertredere. Ingen polititjenestemann får ros for å ha klarert et stort antall mennesker som ufarlige, men de kan få avskjed om de gjør tjenestefri og mange blir drept. Faren for at uskyldige blir urettferdig behandlet er derfor tilstede i Norge også, og med potensiale for større friksjon mellom flertallsbefolkningen og mindretallsgrupper.

Med det lille ordensvesen (inkludert PST) vi har i Norge, vil profilering være nødvendig for å ivareta sikkerheten, og derved muligheten for at uskyldige blir kontrollert. Men det må veies opp mot de potensielle ofrenes tap av liv og helse.

Det beste er om man bare kan konsentrere seg om de potensielt farlige, for eksempel de som har vært i jihadist treningsleir, og ikke den store hop. I Norge har det imidlertid oppstått en situasjon hvor lovovertrederen har fått rettigheter på lik linje, eventuelt forrang overfor den skadelidende. En slik tilnærming hvor “den uskyldige inntil annet er bevist” sine rettigheter settes opp mot skadelidende, dvs enhver person som risikerer å bli drept ved tilfeldig å være på feil stede til feil tid, utgjør en vanskelig avveining.

Bedre etterretning burde være en selvfølge, men er det ikke med et PST som operer i etterforskningsmodus etter Lund-kommisjonens reguleringer overfor tjenesten (se PST sin egen evalueringsrapport etter 22. juli 2011.

Taking On Police Tactic, Critics Hit Racial Divide
http://www.nytimes.com/2012/03/23/nyregion/fighting-stop-and-frisk-tactic-but-hitting-racial-divide.html?nl=todaysheadlines&emc=edit_th_20120323