Sakset/Fra hofta

Det torde neppe ha gått noen forbi at herr Lysbakken nylig fratrådte sin stilling som statsråd. Gå måtte også hans nærmeste politiske medarbeider i departementet, statssekretær Bergstø (hvis kvalifikasjoner fremgår med rimelig tydelighet av dette filmklippet, og jammen forsvant ikke like etter også Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLDs) øverste embetsmann, departementsråd Nybøen.

Mens årsaken til Lysbakken og Bergstøs avgang var deres gjentagne tildelinger av pengestøtte til egne eller nærstående organisasjoner (særlig Sosialistisk ungdom) uten tilfredsstillende prosess rundt utlysning og saksbehandling, var begrunnelsen for departementsrådens tilbaketreden så kryptisk som det bare kan sømme seg en toppembetsmann: ”Bakgrunnen for min avgjørelse er at departementet står overfor store utfordringer i forbindelse med å utvikle organisasjonen videre,” sa Nybøen i følge BLDs hjemmeside.

Jommen sa jeg smør. Vi kommer nok til å høre mer om saken ettersom det videre arbeidet skrider fram med å finne ut av hvordan tildelingspraksis har vært i BLD så vel som andre departementer, om bare journalister fortsetter å grave. Her ligger sikkert både politisk og forvaltningsmessig sprengstoff. Men i påvente av dette tenkte jeg det kunne være allmenndannende å se litt på hva BLD vanligvis yder sin rundhåndete støtte til, og i den anledning var jeg så heldig å finne den utmerkede artikkelen ”Bamsekos på statens regning” i VG. Spenn fast setebeltene og finn fram spyposen, her er et lite utvalg av hva staten ønsker å bruke penger på i Norge i dag:

En bevilgning på 35 000 kroner gikk til Den Norske Bamseklubben for å lage en brosjyre. Klubben er angivelig en forening for voksne homofile og bifile menn som ikke finner seg til rette blant de unge, hippe og velkledde homsene. ”Bamseklubben er en gjeng som ikke tar oss selv så høytidelig, og som ikke er opphengt i noe skjønnhetsideal. Vi arrangerer treff for voksne homofile og bifile menn i Oslo og på Sørlandet,” sa bamseleder John Charles Earhart i følge VG-artikkelen. For egen regning vil jeg tilføye: Tenk det, Hedda.

Foreningen Skeive Ski mottok under 2011 40 000 kroner i driftsstøtte. ”Vi fikk støtte til positiv utvikling av LHBT-kulturen (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i Norge og til egenmestring for den enkelte i målgruppen. Vi tror det er mange som ikke har noen gruppe å dra på ski med for eksempel. Vi kan bidra til at folk kan være mer sosiale og aktive i idrettsarenaen, som i dette tilfelle er skibakken,” sa nestleder Annette Seglem i Foreningen Skeive Ski til VG.

Egenmestring? Penger for at folk med uvanlige seksuelle legninger skal ha like turpartnere å dra på ski med? Jeg er selv en riktig dårlig skiløper, men det er da vel ikke noe offentlig anliggende? Er vi ikke i årevis blitt tutet ørene fulle med at seksuell legning ikke samvarierer med adferd på andre områder, og i noen grad tror jeg på dette, men da skal det vel ikke være noe eget ved – hör och häpna – homofile skiløpere?

Et annet eksempel, igjen fra VG som jeg ikke kan få fullrost i sakens anledning: Foreningen Singelsammen! mottok i 2011 175 000 kroner i driftsstøtte og 124 000 kroner til utvikling av egen nettside. ”Driftsstøtten går blant annet til å drifte medlemsaktiviteter, politiske utspill og henvendelser. Vi har rundt 400 medlemmer og pengene går også til administrasjon av medlemmene,” sa den daglige lederen til VG. Akkurat det siste må jeg si jeg tror ham på.

Apropos utspill for ikke å si spill: Vi har også siste uken fått høre (igjen er VG min kilde; avisen har vært forbilledlig aktiv i disse avsløringene) at betydelige summer er gitt til den tidligere SV-lederen Berit Ås’ nordiske kvinneuniversitet fra både Tora Åslands og Audun Lysbakkens departementer, til dels uten søknad. Likeledes er Pøbelprosjektet støttet gjentagne ganger og på ulike måter, også med 340 000 kroner til utvikling av ”Pøbelspillet”, et brettspill som det imidlertid likevel ikke ble noe av. Den sistnevnte milde gaven skjedde i regi av daværende kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, så herr Lysbakken hadde nok rett i sin antydning til forsvar da han fratrådte, at han bare hadde fulgt en praksis som var vanlig i disse deler av kongeriket.

Jeg har fulgt VGs lenker og funnet legio med andre rare støttemottagere for BLDs og andre departementers omseggripende altruisme. Og merk vel: Dette er bevilgninger som stort sett IKKE er karakterisert ved inadekvate (hvilket er en eufemisme for det vi vanlige mennesker kaller korrupte) tildelingsprosedyrer. Vi snakker altså ikke her om Lysbakkens tildelinger til Jenteforsvaret (les: Sosialistisk ungdom) eller Reform (Ressurssenter for menn) der en av hans beste venner er sjef og der han selv satt i ledergruppen inntil han ble minister, men uten at dette ble oppfattet som habilitetsmessig vanskelig. Som en venn av meg sa det og i parentes bemerket: ”Det er nå sjarmfullt at samme minister på samme korrupte vis samtidig slenger ut penger for at kvinner skal lære å slå menn og at menn skal lære å ikke slå kvinner.”

Heller ikke snakker vi om de nylig fremkomne opplysningene om at også minister Halvorsen i sin tid meget rundhåndet og til dels uten søknad furnerte det før nevnte Pøbelprosjektet (overraskelse: SVere er sentrale i organisasjonen) med betydelige pengesummer. Men så fikk hun da også en pris av dem som et hjertelig håndslag og takk for hjelpen, som også hennes etterfølger Lysbakken ble utnevnt til Hvitt bånd-ambassadør av kjønnsforsker Lorentzen og Reform for sin tilsvarende store innsats i Det Godes tjeneste.

Jeg har ikke juridisk kompetanse til å si om skvettingen med fellesskapets penger i BLDs og andre departementers regi bryter med lovverket i slik grad og på slik måte at man kan straffeforfølge de politisk ansvarlige. Dessuten er jeg helt sikker på at de nevnte ansvarlige er alt for verdifulle for det rød-grønne fellesprosjektet til at noe slikt uansett ville skje; de vil i høyden bli oppfattet som gode mennesker som i sin iver kanskje gikk litt for langt litt for fort. Og slike skal det finnes tilgivelse for, på lavest mulig reaksjonsnivå, litt slik som herr Lysbakkens kommunisme og marxisme inntil helt nylig også er å anse som tegn på ungdommelig iver og ikke noe man skal mase om i utide. For EGENTLIG er han, som andre marxister, på den rette siden, for det gode og mot det onde. Det onde er alltid på høyresiden, nemlig.

Selvsagt burde man lagt ned BLD. Korrupsjon og korrupsjonslignende forhold ville man ikke fått has på med det, men det kunne vært en god begynnelse å kutte vekk noe av det dilldall og tøv som preger offentlige støtteordninger. Man kunne se det som en innledende symbolhandling, en klar beskjed om at fra nå av vil man ikke spre fellesmidler til alskens underligheter lenger, uansett hvor verdifulle ulike pressgrupper finner de måtte være. Det kommer naturligvis ikke til å skje, for alt for mange velgergrupper får sine biter av felleskassen på denne måten. Også på dette området har jo særlig Kristelig folkeparti og sosialistene funnet sammen, om støtte til frivillighets-Norge hvori inkludert en rekke ulike religiøse organisasjoner. Som sosialistene sa i gamle dager, da det ennå var noen mening i deres klassiske retorikk: Makthaverne vil ikke selv gi fra seg makten. Hvilket er utlagt: De som har et godt sugerør ned i felleskassen, vil ikke gjøre noe som stopper det gode tilsiget av statlige tilskudd. Også hva gjelder holdningen til direkte pressestøtte ser vi den samme alliansen, tett som bare fellesinteresser kan gjøre den.

Jeg hørte statsråd Halvorsen si nylig – og jeg vet ikke for hvilken gang jeg har hørt en ledende politiker si noe lignende – at nå er det viktig at det ikke fester seg et inntrykk av at det er mye uetterrettelighet i norsk offentlig økonomiforvaltning. Underforstått: Dersom man i andre land (Hellas, Afrika) har en situasjon der politikere bevilger pengestøtte til sine venner og støttespillere, så er det korrupsjon, men dersom det skjer i Norge, og særlig dersom en sosialist har vært involvert, så er det beklagelige feil, enkelttilfeller som de ledende straks tar hånd om og retter til. Det viktigste er at godtfolks tillit til systemet ikke rokkes.

Javel, fru Halvorsen? Er det ikke bedre å kalle en spade for en spade også her, og se på resultatet av handlingene snarere enn vektlegge de involverte personers påståtte vilje til å gjøre det gode? Faktum er, statsråd Halvorsen, at det er ganske mange i dette landet som er lut lei av den lemfeldighet dere utviser i omgangen med våre felles penger. Derimot er folk mer enn villige til å betale skatt for at barn med hareskår skal opereres ordentlig eller for at leukemipasienter skal diagnostiseres riktig og deretter behandles akkurat passe intensivt slik at flest mulig blir friske, noe vi også er ganske gode på i dette landet.

Den optimale balansen mellom fellesløsninger og individuelle løsninger er knallvanskelig både prinsipielt og i praksis, den endres da sikkert også både fra saksområde til område og innen samme felt over tid. Dette er ”such stuff as good political disagreements are made of”, for å radbrekke Shakespeare, og i det perspektivet ville også SV kunnet finne sin plass som talsmenn for mer omfattende fellesløsninger enn andre partier går for, innen helsevesen, innen eldreomsorg, innen barneomsorg og hele fjøla bortetter.

I stedet utnytter de sin midlertidige maktposisjon til å bruke andres penger på dilldall og tøv, og de forsvarer det attpåtil. Jeg vet ikke hvilket forhold SVere har til Eros for tiden, men det er åpenbart at man står på særs god fot med den andre store kraften, dødsguden Thanatos. Det de holder på med nå kan nemlig knapt være annet enn en dødslinje for partiet. For genuine sosialister med vett i hodet (og jeg mener at slike finnes, selv om jeg ikke teller noen blant mine venner) må det være trist å se.

Tekstlinjen ”det ku’ vær’ så godt, og så er det faktisk skidt” renner meg i hu når jeg observerer SVs tid i regjering. Men det er klart: For mange har det sikkert vært en fin tur, og ”mange go’e vænna” har åpenbart fått sitt. Velgerne får trekke konklusjonene.