Sakset/Fra hofta

LEST: Walid al-Kubaisi tar for seg Henrik Thunes platte forsvar for Det muslimske Brorskap i Samtiden/Dagbladet og minner om historiske eksempler der folket har stemt dikaturet til makten: NSDAP og Iran i 1979.

Eksemplene halter en smule, for Hitler kom til makten gjennom intriger, men det grunnleggende er riktig: folk hadde ikke fantasi til å forestille seg at noen kunne stå for noe helt annet, folk tror at alle er «normale» og som dem. Selv om både nazistene og Khomeini hadde sagt og skrevet ting som viste deres sanne hensikter.

Henrik Thune går derfor i historiske fotspor når han sammenligner islamistene med kristendemokrater. Han er ikke alene om å dele denne optimismen.

Dette er de demokratiske erfaringene som oppmuntret meg til å formulere kritisk skepsis til folkets valg og til Vestens overdrevne begeistring for Det muslimske brorskap. Og, slik Thune undrer seg over min skepsis til Det muslimske brorskap, undrer jeg meg over at Thune, som mange eksperter i Vesten, godtar Det muslimske brorskaps propaganda. Jeg skulle ønske at våre eksperter hadde en smule kritikk som demper begeistringen i favør av en realistisk helhetsvurdering av Brorskapet. For disse eksperter som etablerer dialog med Brorskapet kan påvirke disse brødrene til å drive med realpolitikk, isteden for å utvikle Brorskapets trang til fascistiske tendenser og religiøs bestialitet.

Det finnes nok av bevis for at tigeren ikke er kvitt sine striper, og norske aviser kunne med letthet dokumentere det, men gjør det ikke. Kubaisi har fulgt med.

For like etter president Mubarks avgang, grep Det muslimske brorskap sjansen og sendte en delegasjon til Iran ledet av selveste Kamal El-Helbawi, egypteren som representerer det internasjonale nettverket for Brorskapet. Han roste Khamenei og Ahmadinijad og sa at «i de siste 30 årene har Khomeini inspirert Brorskapet og de kommer til å følge Irans politiske spor. Han sa at deres drøm er islams verdensomspennende stat.» Dette har funnet sted mens Midtøstens eksperter i Norge hevdet i Klassekampen at Egypt er ikke Iran, for Iran er shiamuslimer og Brorskapet er sunnimuslimer.

Slike uttalelser om verdensherredømme kan man finne hos Hitler, men ikke hos kristnedemokrater i Europa. En annen leder i Brorskapet, Safwat Al-Shater, uttalte: «Vi vil ha en regjering med islamistiske referanser. Vi oppnår dette i stadier. Målet er verdensherredømme og gjenopprettelse av kalifatet.» Dette viser at det ikke bare er al-Qaida som har kalifatet som mål, slik det fremgår i Thunes artikkel i Samtiden. Det muslimske brorskap har samme mål.

Hva er kalifatet? Det er et system som er styrt av Sharia. En av lederne i Brorskapet, Subhi Salih, medlem av komitéen som skal formulere en ny egyptisk grunnlov, sier: «En hver som skiller religion fra politikk, har avskaffet 600 koranvers». Dette er et hjerneslag til alle våre eksperter som mener at Egypt har vilje til å følge det tyrkiske mønster. Det vil også si at alle som ikke aksepterer en religiøs stat basert på sharia er frafalne, ikke muslimer.

Folket kan ta feil