Gjesteskribent

«Det er sjelden at alle former for frihet går tapt på én gang,» skrev David Hume. Dette sitatet satte Friedrich Hayek på forsiden av The Road to Serfdom for å advare om at uthuling av den økonomiske friheten ved ideologisk begrunnede inngrep, ville føre til underminering av den politiske og intellektuelle friheten. Sitatet er en perfekt illustrasjon av frihetens undergang i Europa etter den andre verdenskrig.

Selv om det er gått sytti år, har advarselen ikke blitt tatt hensyn til. Den økonomiske friheten i Europa er i stor utstrekning blitt opphevet, for hver eneste måned fortsetter det å strømme ut tallrike nye forskrifter fra en selvutnevnt kommisjon i Brussel som ikke er på valg.

Den politiske friheten er også blitt inndratt, ettersom de viktigste beslutningene mellom statsledere fattes bak lukkede dører av det teknokratiske og like selvutnevnte Europarådet, som heller ikke er på valg.

Nå ser det ut som om den intellektuelle friheten er i ferd med å bli utryddet også.

I nesten alle europeiske land er det bare visse ensartede tanker som det faktisk er lov å ytre. Mange samfunnstoppene synes å betrakte seg selv som Forvalterne av Den absolutte sannhet — stolte, selvrettferdige og totalitære i sin motstand mot enhver opponerende tanke eller ytring som de er — og de har tatt makten ved universitetene, i media og i nesten alle politiske partier.

I Europa er det nesten blitt umulig å forsvare frie de jødisk-kristne verdiene eller ideene om frie markedskrefter. Når europeiske journalister rapporter fra debatter mellom kandidatene i det republikanske primærvalget i USA, er det de hører så fremmed for dem at de må finne på nye ord. «Konservatisme» er ikke nok. De snakker om «ultra-konservatisme», idet de selvfølgelig antyder at enhver «ultra-konservativ» person må være en gal ekstremist.

Det å fremheve den vestlige sivilisasjonens bidrag, eller å si at disse bidragene er verdifulle, fører umiddelbart til hard kritikk. Noen uker etter angrepene på USA den 11. september, sa Silvio Berlusconi: «Vi må ha klart for oss overlegenheten ved vår sivilisasjon, et system som har garantert for velstand og respekt for menneskerettighetene.» Konfrontert med den enstemmige indignasjonen blant sine kolleger, ble han noen dager senere nødt til å erklære at han trakk uttalelsen tilbake.

Da Frankrikes innenriksminister Claude Gueant nylig uttalte at «ikke alle kulturer er av lik verdi», uttrykte et sosialistisk parlamentsmedlem sitt offentlige raseri, og la til at denslags fyndord hadde «banet vei for det tredje riket». Den franske nasjonalforsamlingen ser for seg rettslige skritt mot statsråden.

Å kritisere islam er enda farligere. Dette kjennetegner en tilsynelatende som «islamofob» og «rasist». Anmeldelser blir avgitt, og domstolene ilegger store bøter, av og til fengselsstraffer.

Den fremtredende nederlandske politikeren Geert Wilders, som gav uttrykk for oppfatningen at islam er «fascisme», ble i januar 2009 tiltalt i Nederland for «oppildning til hat mot muslimer.» Selv om han ble frikjent av en nederlandsk domstol i juni 2011, brakte dem som saksøkte ham saken fremfor Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Noen endelig dom er ennå ikke blitt avsagt. Saksøkerne sa de følte seg «ydmyket og truet» av Wilders, som i motsetning til dem selv må leve under politibeskyttelse i sikrede bygninger. Filmregissøren Theo van Gogh ble myrdet for å ha laget kortfilmen «Obsession» om islams behandling av kvinner. Den nederlandske parlamentarikeren Ayaan Hirsi Ali, som hadde jobbet ved krisesentre, ble truet på livet for å ha skrevet manus til filmen. Hun endte opp med å flykte til USA.

Den østerrikske kvinnen Elisabeth Sabaditsch-Wolff holdt i november 2009 et privat foredrag i Wien, hvor hun bemerket at profeten Mohammed — som giftet seg med en av sine koner, Aisha, da hun var ni — «likte unge jenter». En måned stod hun tiltalt for å ha «rakket ned på læresetningene til en anerkjent religion». I februar 2011 ble hun dømt til å betale en heftig bot, som hun betalte. Hun lever uansett under konstant trussel.

Lars Hedegaard, president i det danske Trykkefrihedsselskabet og International Free Press Society, hevdet i et intervju i desember 2009 at islam behandlet kvinner på en «nedverdigende måte». Han ble straks dømt for «oppildning til hat» og «rasisme». I mai 2011 ble også han idømt en stor bot.

Da de to franskmennene Pierre Cassen og Pascal Hillout grunnla den sekulære bevegelsen Riposte Laïque (det sekulære svar) i 2007 og publiserte en rekke artikler mot islamiseringen av Frankrike og Europa, ble de tiltalt for «oppildning til rasehat» mot muslimer. Det bør bemerkes at Cassen er fagforeningsmann og tilhører venstresiden, og at Hillout ble født muslim. De ble anmeldt av forbundet mot rasisme og antisemittisme (LICRA), bevegelsen mot rasisme og for vennskap mellom folkene (MRAP) samt League of Human Rights (LDH) — tre organisasjoner som pleide å forsvare menneskerettighetene, men som nå har helt andre mål, og kun handler når islam er «truet». Den 3. februar 2012 nedla aktor påstand om to måneders fengsel for Hillout, tre måneders fengsel for Cassen, og for Riposte Laïque en ruinerende bot på 150.000 euro. Dommen vil bli avsagt om noen uker.

Etter å ha skrevet boken Who’s Afraid of Islam? i 2004, hvor jeg kritiserer islam og forsvarer Israel, har jeg også blitt angrepet av MRAP. Fortsatt mottar jeg ofte eksplisitte drapstrusler — anonyme brev og e-poster og bilder av overskårne struper. Eksemplarer av min siste bok The Invention of the Palestinian People er blitt ødelagt av organiserte bander på raid i bokhandlene.

Listen med eksempler kunne vært lenger. Enhver som våger å kritisere islam, forsvare Israel eller simpelthen snakke om den «vestlige sivilisasjonen» i Europa, lever i en situasjon av provisorisk frihet og står overfor økende risiko. Situasjonen ligner ikke så rent lite på dissidentenes i det tidligere Sovjetunionen, med fare for trakassering, bøter og til og med fengsel, som vi har sett. Aviser og blader føler ikke lenger at de fritt kan publisere det dagens dissidenter skriver. De store forlagene nekter å gi ut bøkene deres.

Muslimske imamer i moskeene over hele Europa kan fritt mane til hat mot Vesten og oppfordre til «krig mot kristne og jøder», mens de brede lag av politikere og journalister ingenting hører og dommerne intet ser.

Det som skjedde med Europa må tjene som en advarsel til det amerikanske folket. Det må raskt bli gjort kjent og forklart. Tapet av friheten kan skje gradvis. Det kan også være brutalt. Et forbud trer i kraft, og så ett til, ett til og ett til. Og ingen bryr seg om det før det er for sent.

 

Artikkelen Bequeathers of Absolute Truth Crush Free Speech ble opprinnelig publisert av Stonegate Institute. Guy Millière er en fransk forfatter, essayist og akademiker. Han underviser ved Universitetet i Paris VIII, har skrevet en rekke bøker og er tilknyttet flere tenketanker, blant andre American Enterprise Institute.