Feature

Hvem skal bo i alle skogene av nye, kjempemessige boligbygg i Kina? Også eiendomsmeglerne i Chongqing lurer på det. Hvor sårbart er landet, og dermed også verdensøkonomien, for en boligboble som sprekker? Byggevirksomheten stimuerer økonomien, men hva skjer når den ikke lenger kan fortsette i samme formidable hastighet som nå? Gitt at befolkningen ikke øker, har det kun demografisk mening ved fortsatt massiv flytting fra landet til byene — og kanskje ikke engang da.

Kangbashi i Indre Mongolia har boliger til 300.000 personer, men har kun en tiendedel så mange innbyggere. Kanskje er det 60 millioner tomme boliger i hele Kina. Chongqing, hvor disse skyskraperne er under bygging, har allerede 30 millioner innbyggere, og luftkvaliteten er kanskje verre enn i 1800-tallets London. Er det jobb til nykommerne som behøves for å fylle alle boligene? For uten egenkapital og rett fra landet har man ellers ikke råd til å kjøpe, med mindre prisene kollapser — et scenario som heller ikke er uproblematisk.

Det er vanskelig å tenke seg at et fritt marked ville ha bygget på denne måten. Virksomheten er tilsynelatende motivert av skjematisk tenkende lokalmyndigheter som vil vise sine overordnede at de er flinke gutter, dvs. i stand til å få fart på sin del av nasjonalproduktet og levere tall som gir pyntelig evaluering. Men metoden de har valgt, kan ikke brukes i all evighet. Hva slags helsetilstand får pasienten når det kunstige åndedrettet opphører?