Kommentar

For mediene som har kjørt 22/7 maksimalt, er konklusjonen til rettspsykiaterne vanskelig å leve med. Det gjør saken mer komplisert.

Allerede under pressekonferansen kunne man ane utålmodigheten og frustrasjonen.

Ett varsel om at toneangivende journalister og kommentatorer har vanskelig for å avfinne seg med at Anders Behring Breivik er syk, er Anders Giævers kommentar i VG. Giæver mener at han lider av politiske vrangforestillinger, og at Breivik er blitt «smittet» av meningene han fant på nett.

Dette åpner for en flytende grense mellom psykiatri og politikk som bringer noe helt nytt inn i politisk debatt. Giæver ser ikke ut til å ha motforestillinger. Han vil ha en tilregnelig Breivik, slik at også de VG kaller «meningsfellene», kan kompromitteres.

Den første setningen til Giæver er oppsiktsvekkende, og skremmende i sine perspektiver. Giæver glemmer helt sitt sterke engasjement og fordømmelse av mennesker han er uenig med. Det er sjelden å se journalister ri sine kjepphester i en så alvorlig sak, uten motforestillinger.

Men før helgen snakket jeg med psykiatere som fryktet at de to manglet kompetanse på de mange parallelle virkeligheter som nå befinner seg på Internett.

At når Breivik legger ut om at han er en tempelridder i fortroppen til forsvaret av Europa mot en muslimsk okkupasjon som er initiert av EU, så kan det virke som klassiske tvangsforestillinger for en som ikke kjenner til disse teoriene.

Men at inne i den boblen Breivik har befunnet seg, foran PC-en på gutterommet i digital kontakt med islamofobe og konspiratoriske miljøer verden rundt, så er dette en virkelighetsoppfatning som støttes av nok folk til at man kan oppleve det som «normalt».

Sannsynligheten er stor for at konklusjonene vil være såpass kontroversielle at det kan bli aktuelt å oppnevne ytterligere to sakkyndige. Rapporten skal også godkjennes av Den rettsmedisinske kommisjon.

Så bringer Giæver inn nordmenns rettsfølelse. Men det han mener, er hevn. Statsadvokat Bejer Engh sa at det å ikke dømme syke til fengsel har vært norsk rettstradisjon siden middelalderen.

Det er riktig at folk flest vil ha et behov for å se Breivik dømt. Men konklusjonen til psykiaterne er krystallklar, skal man tror statsadvokatene. Det burde mane til litt større varsomhet og kanskje en revurdering av den strategien mediene har fulgt.

Kan det være at mange journalister føler seg personlig truffet, og ikke bare ønsker et oppgjør med Breivik, men ønsker å sette et likhetstegn mellom ham og andre mennesker som også er kritisk til samfunnsutviklingen? Kan det være at de vil nekte å godta at drivkraften hos Breivik har vært hans sykdom, og mener at det er de politiske tankene som har gjort ham syk? Det er en risikabel tankegang. Man kan tenke seg at konfliktene i det flerkulturelle samfunn kan få folk til å tippe over, men da må man se på helheten og ikke være drevet av hevntanker. Det er viktig at mediene begynner å gjøre noen distinksjoner.

Kan vi leve med dette?

 

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også