Sakset/Fra hofta

Document.no har ofte kritisert VG og Hanne Skartveit. Men i spørsmålet om Anders Behring Breivik og ytringsfrihet, har avisen og politisk redaktør i hovedsak rett:

Anders Behring Breivik bør ikke få lov til å drive vervingsarbeid fra cella. Det faller ikke inn under ytringsfriheten.

Hvorfor ikke?

Fordi, som Skartveit ganske riktig sier, Breivik under rettssaken har gjort det klart at han ikke angrer noen ting, og at han vil fortsette kampen. Han ønsker å bygge opp en front, et nettverk, eller organisasjon. Det bør han ikke få lov til.

Det ville være meningsløst om det samfunnet han angrep skulle tillate ham en slik virksomhet i frihetens navn, den frihet han overhodet ikke respekterte. Noe slikt ville være selvmorderisk.

Hvordan kan Breivik ha noe som helst håp om å kunne vinne tilhengere etter det han har gjort? De aller flest, også såkalte meningsfeller, tar avstand fra det han har gjort.

Her kommer vi inn på et tema som er mer kilent, for pressen.

Media har nemlig gjort Breivik til et ikon. Ikoner har en kraft, de har en utstråling som påvirker og endog tiltrekker mennesker. Selv om de er bygget på forferdelige handlinger. Slik fungerer menneskers sinn.

Ved sin billedbruk og massive dekning har mediene bidratt til en slik ikon-status. De har bygget ham opp. Skartveit og andre vil sikkert si at de da sannelig har angrepet og kritisert ham uavlatelig. Men slik virker ikke mediene. De er ikke meningstunge og retningsgivende slik en bok er: effekten overgår hva Skartveit eller Giæver måtte mene. Den er en sum total av at hans ansikt hele tiden er å se på forsiden, og den konstante dveling – ikke minst – ved alt han sier og gjør, eller alt som rører seg rundt hans person.

Hvis Breivik flyttes fra Ila til Skien fengsel så er det toppsak på nyhetene. Er det så betydningsfullt?

Denne monomane fokuseringen sørger for at Breivik forblir i vår bevissthet, på vilkår som ikke er våre egne, at hans media-kapital holdes ved like.

Dette må redaksjonene vite. Det er hva de lever av.

Er de blitt Breivik-junkies?

Folk er ikke det. Meningsmålinger viser at folk vemmes ved Breivik. Men likevel fortsetter mediene «foringen».

Man skal ikke se bort fra at mediene er falt som offer for sin egen fascinasjon og frastøting av Breivik. Han er det «største» opplagsmessig, med mulighet for kontinuerlige «oppfølgere».

Da kommer vi inn på et annet moment: penger. ABB-saken handler også om penger. 22/7 har vært en pengemaskin. En megahendelse som dette har uttalige spinoffs. Det lyder kynisk, men en markedsavdeling vil se alle mulighetene.

Det gikk ikke mange uker før utenlandske aviser ville intervjue Breivik, og norske turde ikke være dårligere.

Derfor kan man ikke snakke om Breiviks ytringsfrihet uten å snakke om medienes presseansvar. Vil de selv være disiplinerte nok til å avstå fra å intervjue ham? Man kan begrunne intervjuer med at man vil finne ut «sannheten», at det skjer i den gode saks navn. Men Breivik har fått timevis til å forklare seg om sine motiver i retten. Det kom ikke frem noe der som kaster lys over hendelsen på en fornuftig måte. De fornuftige svarene finnes ikke hos Breivik. De kommer aldri. Å late som noe annet etter rettssaken er late som mot bedre vitende.

Men noen vil skyte seg inn under slike grunner, som aktverdige. Noen vil også hevde på prinsipielt grunnlag at Breivik må behandles som alle andre, han har rett til å kommunisere på linje med alle andre.

Men her er parallellen mellom Breivik og jihadister gyldig. Terrorister stiller samfunnet overfor helt nye problemstillinger. Å insistere på at de må behandles som alle andre er å utviske vesentlige forskjeller. Det er å la samfunnets fiender få spillerom til å fortsette sitt spill, etter forbrytelsen.

Det finnes de som på prinsipielt grunnlag mener at Breivik fortsatt har en slik rett. De mener testen for samfunnet er om vi virkelig makter å behandle Breivik som alle andre. Men terrorister er ikke som alle andre. De ønsker å ødelegge frie samfunn. Å tillate dem å fortsette virksomheten fra cella er ikke å være prinsipiell. Det er å være selvdestruktiv.

Propagandakontor på cella

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også