Nytt

Reuters meldte søndag at opposisjonen i Syria nå organiserer seg formelt i en egen ”redningsfront” bestående av liberale, uavhengige og islamske fraksjoner. Ikke så ulikt tilsvarende opplegg i Libya, Jemen og Egypt.

En hake ved det hele er at kampordet ”Allah Akhbar” gjaller voldsomt mellom veggene også i den syriske hovedstanden, og bærer bud om helt spesielle utfordringer for det som er et Midtøsten i radikal forandring – til det bedre eller det verre får dagene vise.

Lørdag samlet 350 eksil-syrere seg i Tyrkia (Istanbul) til en konferanse som etter planen skulle samkjøres med en en konferanse i den syriske hovedstaden, med TV-overføring. Men da gikk sikkerhetsstyrkene til den egyptiske diktatoren, Bashar al-Assad ut i gatene og skjøt ned og drepte et tyvetalls personer som demonstrerte. Etter at antallet drepte ble talt opp natt til lørdag var antallet 32 drepte, og et ukjent antall såret.

Far og sønn kalt ”Slaktere”.

Bashar al-Assad og hans far Hafez har begge oppnådd å få det lite flatterende tilnavn ”slaktere.” I det verdens øyne rettes stadig mer intenst mot det syriske diktaturet, får vi bekreftet at tilnavnet slakter er fortjent. Hvor mange som føres bort og likvideres i det skjulte er ikke med i den løpende statistikken fra gatene. I skrivende stund pågår nye demonstrasjoner og markeringer i og rundt Damaskus, og pansrede syriske troppestyrker står gruppert ved byen Hama. Siste gang det skjedde var i 1982, og da ble mellom 15 000 og 30 000 sivile slaktet ned. Mens norske aviser skrev mest om den langt mindre massakren i ”Sabra og Chatilla” det året, et annet navn på PLOs hovedbaser i Libanon, der hevnlyste kristne libanere gikk berserk etter at den pågående israelske aksjonen skapte tilstrekkelig fysisk vakuum til at veien inn til det forhatte baseområde lå åpen. Ett døgn tidligere hadde den populære kristne presidentkandidaten Bachir Gemayel blitt drept i en stor bombe-eksplosjon.

Formell syrisk opposisjonsgruppe etablert

Opposisjonsgruppen som nå formelt kommer på plass i og rundt Syria, først med en ledergruppe på 25 medlemmer og så med en mer operativ kommite på 11 medlemmer – har likhetstrekk med tilsvarende prosesser i land som Jemen og Egypt.

”Koordinasjonskomiteer” kaller de seg, de som nå opererer på lavere plan i flere syriske byer, og som nå har bygd opp et apparat også inn mot sentrum i den syriske hovedstaden.

I følge den libanesiske avisen Daily Star lørdag kom de første store demonstrasjonenene i hovedgaten i Damaskus fredag. Og det var nettopp dette som fikk den syriske diktator Bashar al-Assads skyteglade sikkerhetsstyrker til å fyre løs rett inn i folkemengden med automatvåpen. Video-opptak som ligger på YouTube, og som bla. er formidlet gjennom avisen Los Angeles Times, viser store grupper av demonstranter i Damaskus og sikkerhetsstyrker med visir, køller, automatvåpen og pansrede personellkjøretøyer av nyere russisk fabrikat, hvor flere er påmontert kraftige 12.7. mitraljøser (Doucha). Herfra skytes det hørbare enkeltskudd mot og over hodene på demonstranter, samtidig som sikkerhetstyrkene knepper av korte salver med sine maskinpistoler, som gir rikosjetter i murpussen langs vegger og gesimser. Det skal nemlig ikke være tvil om hvem som sitter med makten i Syria. Selv om det som nå skjer viser en diktator som snart er ferdig med siste vers som leder. Sannsynligheten for at denne diktatoren kommer fra det hele med livet i behold er redusert til en høyst teoretisk mulighet.

Minst 32 mennesker drept denne helgen

I den grad det overhodet er mulig å få ut eksakte tall på antall drepte og sårede, oppgir Daily Star at 32 mennesker skal være drept, de fleste i hovedgatene i den syriske hovedstaden fredag, men 8 personer ble også skutt rett ned i bydelen Rakn al-Din, 2 personer i Qadam og ytterligere en person i Barzeh. Det er åpenbart demonstrasjoner flere steder samtidig. Og med dette ebber tiden ut for den syriske lederen, som støtter seg med en indre ring satt sammen av et titalls ulike sikkerhetsstyrker, med pansrede kjøretøy – påmontert kraftige mitraljøser og rakettkastere – til rådighet.

Midt oppe i dette er det flere hundre russiske rådgivere, som nå biter seg fast etter instruks fra Moskva. Stadig med tanke på at hele den syriske armeen i sin helhet er bygd opp på russiske våpen. Alt fra flyvåpen til artilleri, infanteri, samband, etterretning og sikkerhetsstyrker er omhyggelig bygd opp fra grunnen etter organisasjonsstrukturer i den Røde Arme fra 1980-tallet. De første syriske jagerflygere som fikk ideologisk skolering og trening i Sovjet-Russland kom allerede i 1958. Blant dem var den sittende presidenten, Bashar al-Assads far, Hafez al Assad. Etter 1966 skjøt kontakten med Moskva virkelig fart, og ble ytterligere konsolidert etter at den sittende presidentens far kom til makten i 1971.

Russisk interesseområde

Intet land utenfor Russland har så store, moderne og kostbare mengder russiske våpensystemer, og nå særlig meget avanserte rakettbatterier som alene nødvendiggjør fysisk russisk nærvær for i det hele tatt å fungere. Våpen som blir nullstilte om alle russiske rådgivere må trekkes ut. Et slikt nederlag gikk russerne på i Beirut i 1982, da en større gruppe fra det hemmelige politiet i Øst-Berlin ble kommandert ut i ildregnet for å redde det som reddes kunne etter russerne.

Bashar al-Assads fall vil gi et så øredøvende prestisjenederlag i Kreml at det må fortone seg som et mareritt, for en Putin som tradisjonen tro har flekset med musklene opp til flere ganger bare de to siste månedene, i det som fortsatt kalles ”presidentvalgkamp” i og utenfor Russland.

Bak kulissene er en forlengelse av den kalde krigen på gang i Midtøsten. Russland har gjentatte ganger med sin veto-mulighet blokkert fordømmelser og tiltak i FNs Sikkerhetsråd knyttet til dagens Syria. Russiske FN-diplomater har hintet sterkt om en ”krise” dersom det kommer til ”utenlandsk involvering i de indre begivenheter i Syria”. Fra norsk side, og ikke minst fra statsministerens kontor og fra utenriksdepartementet, er det særdeles taust om de alvorlige overgrepene som nå finner sted selv på hovedgaten i den syriske hovedstaden.

Det er samtidig nesten utenkelig at det i dag ikke er hemmelig kontakt mellom et økonomisk svekket Washington og kretsen rundt Putin. Sistnevnte vil naturlig nok se Assad på topp – i det minste til han formelt er valgt som president om syv måneder. Denne siden ved Russlands politikk vies liten oppmerksomhet i norske medier, også i forhold til land som Syria og Iran, der russiske rådgivere stadig løper mellom tekniske tegninger og sydende atomreaktorer.

Bashar al-Assad snart ferdig

Bashar al-Assads dager er talte. Hvor mange av egne landsmenn han først føler for å skyte ned er et annet spørsmål. Diktatoren risikerer når som helst å bli spiddet på sine egne bajonetter. Men så langt har det internasjonale samfunnet vært veldig tilbakeholdne med kritikk, og det er naturligvis uhyre bekvemt for Slakteren i Damaskus. Tonen hadde vel vært en helt annen – ikke minst i NRK1, NRK2, NRK3 og i NRK Alltid Nyheter om israelere hadde drept en brøkdel så mange palestinere. Grusomhetene i dagens Syria gir knapt utslag på ryggmargsrefleksene hos dem som spretter i været i det israelerne slår til mot rakettbaser og infrastruktur hos Hamas-islamistene.

Russisk involvering

Det strategiske Syria fortsatt ligger klart innenfor Putins primære interessefelt; ikke bare med tanke på meget strategiske olje- og gassrørledinger til Middelhavet, men også med tanke på til dels store russiske marineanlegg – som bare siden 2006 er bygd betydelig ut i hemmelighet.

Det er særlig ved havnebyen Tartus Putin-Russland har brukt store summer både på å utbedre eksisterende og bygge ut enorme havneanlegg de siste årene. Noe av dette skyldes en nervøsitet knyttet til den langsiktige leieavtalen med Ukraina, som er vertskap for store deler den russiske Svartehavsflåten på Krim. Leieavtalen løper ut i 2017, men etter at Putin-Russland har vært ute med betydelig fotføring rundt ukrainske politikere de siste tre årene, tyder alt på at flåteavtalen blir forlenget.

I tilknytning til de nye russiske havneanleggende i Syria er det klargjort ramper for meget avanserte rakettbatteri flere steder. Det siste har ført til spesielt hete linjer mellom relativt godt orienterte krefter i Jerusalem og Moskva. Så sensitivt er dette at også israelerne hisser seg opp om det kommer for direkte spørsmål om hva som egentlig skjer.

Faller regimet i Syria faller mye av maktbasen for Hezbollah-islamistene i Libanon og for Putins nye Russland helt samtidig. Hezbollah, som i vesentlig grad har basert sin eksistens på operativ ryggdekning fra Syria (Tilsvarende som for PLO fra 1974 til 1982) har nå allerede tatt høyde for hyppigere kontakt med Det muslimske brorskap i Egypt, og kanskje fått trøstens ord med på kjøpet.

Roy Vega

http://www.reuters.com/article/2011/07/17/us-syria-idUSTRE76F26I20110717
http://www.dailystar.com.lb/News/Middle-East/2011/Jul-16/32-killed-in-Syria-protests-Friday-Damascus-moves-activists.ashx#axzz1SHDS9R82
http://www.theatlanticwire.com/global/2011/05/why-russia-keeping-un-condemning-syria/37615/