Syrias alawitter, hvem er de?

Efter Bashar al-Assads fall i desember 2024 er Syrias alawittiske minoritet, som utgjør omtrent 12 prosent av befolkningen, blitt utsatt for en bølge av hevnangrep som har krevd tusenvis av liv.

Bilder og videoer som strømmer ut av dagens shia-kontrollerte Syria, forteller om menneskeslakting og den mest grusomme vold.

Alawittene, en religiøs minoritet

Alawittene er en religiøs minoritet som før borgerkrigen anslås å ha utgjort 12 prosent av Syrias befolkning. For over tusen år siden brøt de med shia-islam og utviklet særegne ritualer og doktriner som skiller dem fra både sunnimuslimer og andre avarter av shia-muslimer.

Betegnelsen «alawitt» har de hentet fra Ali, profeten Muhammeds svigersønn. Deres religiøse praksis inkluderer elementer fra kristendom, gnostisme og lokal folklore, noe som har gjort dem til et mål for mistenkeliggjøring og forfølgelse.

Diskriminert av sunnimuslimene

Historisk sett har alawittene vært konsentrert i Syrias middelhavsregioner, særlig i provinsene Latakia og Tartus, hvor de utgjør majoriteten.

Under osmansk styre (1516–1918) ble alawittene diskriminert av det sunnimuslimske flertall, og mange av dem levde i fattigdom og isolasjon i fjellene.

Løftet av franskmennene

Efterat Syria ble uavhengig i 1946 begynte alawitter gradvis å få innflytelse, spesielt i militæret, på grunn av rekruttering og lojalitet under det franske kolonistyre (1920–1946).

Familien Assad, som styrte Syria fra 1971 under Hafez al-Assad og senere hans sønn Bashar, tilhører alawittene.

Syria har vært bebodd i tusenvis av år og var hjem til noen av verdens eldste byer, blant dem Damaskus og Aleppo.
Gjennom historien har Syria vært en del av imperier som det assyriske, persiske, greske (under Aleksander den store), romerske og bysantinske rike.
Efter den arabiske ekspansjonen på 600-tallet ble Syria et viktig senter i det islamske Umajjad-kalifatet (661–750) med hovedstad i Damaskus.
Fra 1516 til 1918 var Syria en provins i det osmanske rike.
Efter første verdenskrig og frem til uavhengigheten i 1946 var Syria fransk mandatområde.

Hafez al-Assad

Hafez al-Assad ble offiser i Syrias flyvåpen og steg i gradene på 1950- og 60-tallet. Hans posisjon i militæret gjorde ham til en sentral figur i Det arabiske sosialistiske Baath-partiets militære fløy.

I mars 1963 deltok han i Baath-partiets kupp, som bragte partiet til makten, og i 1966 ble han forsvarsminister. 13. november 1970 ledet Assad et blodløst kupp mot den sittende Baath-ledelsen, kjent som «Korreksjonsbevegelsen» (al-Haraka al-Tashihiyya).

Assad konsoliderte makten ved å utnytte interne splittelser og sin kontroll over militæret, og ble president i 1971 efter en folkeavstemning.

Under Assad-regimet ble alawitter prioritert i militæret, i sikkerhetstjenestene og i regjeringen, noe som skapte en oppfatning av at de var privilegert i et ellers sunnidominert land. Dette førte til et spent forhold til den sunnimuslimske majoriteten, som utgjør omtrent 70 prosent av Syrias befolkning, og eskalerte under borgerkrigen fra 2011.

Assads strategiske allianser med militære og politiske elitegrupper sikret hans styre frem til han døde i 2000.

Bashar al-Assad

Bashar al-Assad overtok makten i Syria efter faren Hafez al-Assads død i juni 2000. Han ble sittende som president til han ble styrtet i desember 2024.

Bashar var bare 34 år da han ble president. Ifølge konstitusjonen var han for ung til å tre inn i presidentembedet, men det lot seg ordne efter en endring av grunnloven.

Da Bashar overtok Baath-partiets autoritære styre, lovet han reformer – noe som ble kjent som «Damaskus-våren» –, men «våren» ble raskt til vinter i møte med de etablerte maktstrukturer.

Arabisk vårløsning

Under «den arabiske våren» i 2011 brøt det ut fredelige protester mot Assads styre. Disse ble brutalt slått ned, og det eskalerte til væpnet konflikt og borgerkrig mellom regimet og sunnimuslimske opprørsgrupper som senere fikk følge av IS og andre ekstremistgrupper.

Assad mottok støtte fra Russland, Iran og Hizbollah og beholdt kontrollen over det meste av Syria. Anslag over antall døde strekker seg opp mot 500.000 – og millioner ble fordrevet.

I desember 2024 ble Assad styrtet av en offensiv ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS). Han flyktet til Russland efter mer enn to tiår ved makten i Syria.

Axios: Bashar al-Assad er på vei til Moskva

Siden HTS tok makten sammen med andre sunnimuslimske opprørsgrupper, er alawittene blitt utsatt for brutale angrep. Volden, som startet i slutten av februar 2025, sies å være den dødeligste siden borgerkrigen startet i 2011.

Syrias nye ledere hevder at volden er isolerte tilfeller utført av rester av Assads styrker, men den fremstår mer som en systematisk hevn mot alawittene for deres rolle under Assad-regimet.

Syrias innenriksdepartement har innrømmet «individuelle brudd» og lovet handling, men tilliten til at det skal skje, er lav blant alawittene, som nu ber Israel om hjelp.

Rene massakrer begås mot alawittene rundt Latakia

De efterlater seg ingen, de dreper alle

Barn, kvinner og menn massakreres, og tusenvis er på flukt i fjellene. «Situasjonen er katastrofal», sier B., en sivil alawitt til Jerusalem Post.

– De dreper barn og kvinner. Det foregår en etnisk rensing, de efterlater seg ingen, de dreper alle, og alt er dokumentert på videoer.

Grusomme videoer sirkulerer på nettet. De viser ydmykelser, fornedrelse og massedrap.

– Det er islamistisk jihad. For dem er barn vantro, kvinner er vantro, alle er vantro. Kvinner blir ført til Idlib. Vi er i en forferdelig situasjon. Den nye regjeringen klarte ikke å ta kontroll. De tok folk, bandt dem fast til biler og slepte dem gjennom gatene. Hele byer ble utslettet. De væpnede bandene er regimet.

B. planlegger et møte med israelske tjenestemenn for å be om en beskyttende israelsk paraply overfor alawittene i Syria.

– Det er fem millioner alawitter i Syria. Vi trenger noen som kan redde oss – som kan støtte oss, hjelpe oss og beskytte vårt folk. Med det gamle regime levde vi i ekstrem fattigdom, idag lever vi i terror og katastrofe. Alawittene har alltid vært et fredelig folk.

Alawitter og kristne: Hundemat

Zaid Mostafa har postet en video hvor han kommenterer en ung «norsk» kvinnes oppskrift på hvordan alawitter og kristne skal behandles. Videoen er hentet fra kvinnens TikTok-konto, Marwa Beauty And Clinic, hvor hun har mer enn 21.100 følgere: