Kommentar

Den nye generalsekretæren for Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, benytter fremleggelsen av rapporten om antisemittisme i Oslo-skolen til å angripe jøder og påstå at det er muslimer som hetses mest.

Det er sjelden å se en så udiplomatisk og lite fintfølende opptreden. Afsar er ingen god representant for muslimer i Norge. Han bekrefter en oppfatning av muslimer som lite imøtekommende, selvopptatte og selvrettferdige. Beskrivelsen passer på mange pakistanske talspersoner, ikke alle muslimer. Hvorfor velger de slike representanter?

Undersøkelsen som er gjort for Oslo kommune viser at 5,3 prosent av de muslimske elevene i ungdomsskolen opplever ubehageligheter to-tre ganger i måneden. For jødiske barn er tallet 33,3 prosent.

I stedet for å uttrykke empati går Afsar til angrep. Han mener undersøkelsen gir et feilaktig bilde. Det er muslimene som har det verst.

– Hvis det er en minoritet som virkelig får gjennomgå, så er det muslimer, og det er på høy tid med en kartlegging av muslimhets, sier han.

Afsar begår en dobbel urett. Han ignorerer at jødiske barn trakasseres, og han fremhever sin egen gruppe. Dette gjør han som respons på en rapport om utbredt antisemittisme i skolen, der ordet «jøde» er blitt et skjellsord.

For en gangs skyld våger forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin Kohn, å kalle en spade en spade. Han ser en direkte sammenheng mellom økende antisemittisme og muslimske elevers negative innstilling til jøder.

– Over halvparten av elevene i Oslo-skolen er muslimer. De kommer fra samfunn hvor antisemittisme er utbredt. De legger ikke det fra seg ved grensa, sier Kohn.

Dermed sier Kahn og tidligere forstander Anne Sender det alle vet, men ikke tør ta inn over seg: Muslimene importerer antisemittisme til Norge og Europa. Myndighetene, lokalt og nasjonalt, aner ikke hva de skal stille opp med.

Man får en pekepinn om problemets kjerne ved å se på Afsars argumentasjon. Han kritiserer jødene for bare å være opptatt av seg selv!

– Jeg snakker generelt om rasisme mot minoriteter som omfatter også samer og homofile, mens du er bare opptatt av deg selv og snakker kun om jøder. Det synes jeg ikke er riktig, sier Afsar.

Dermed avslører Afsar sin strategi: Det skal snakkes om rasisme på et generelt grunnlag. Dermed inkluderes også «rasisme» mot muslimer og islamofobi. Antirasisme og antisemittisme bekjempes best under samme paraply. Alle kan være enig om at mobbing og rasisme er stygt.

Men dermed får man ikke fokus på at det utmerket godt går an å påberope seg diskriminering slik muslimene gjør, og samtidig selv være de som sprer den verste antisemittisme.

Dette paradokset er innlysende, men ikke for idealistene bak det flerkulturelle prosjekt. For dem er dette en smertelig erkjennelse, som de helst vil unngå.

Derfor er de tilbøyelig til å være enig med Afsar: Kampen må føres mot all rasisme, ikke bare antisemittisme. Men i dagens situasjon er det blitt et stikkord for at ingenting skjer: bare flere holdningskampanjer og spørreundersøkelser som ikke kommer til å forandre noen ting.

Fra tid til annen vil det komme sjokkrapporter av den typen Tormod Strand brakte i Dagsrevyen i fjor, som viste utbredt jødehat i Oslo-skolen. Da går alarmen. Noe må gjøres. Den nye rapporten synes å tyde på en sammenheng mellom muslimer og antisemittisme. Men det sittter svært langt inne for den rødgrønne regjeringen å innrømme noe slikt.

Derfor går Afsar til angrep. Han vil skremme myndighetene fra å forfølge en slik sammenheng.

Myndigheter og elite må velge. Hva de velger vil bestemme hva slags samfunn Norge skal bli i fremtiden. Det har Ervin Kohn og Anne Sender helt rett i. Men hvordan kunne DMT da være med på å gå inn for religiøse symboler på dommere?

Jødiske elever får mest hets
Oslo kommunes kartlegging viser at jødiske elever hetses mer enn andre. Islamsk Råd Norge avviser at jødene har det verst.