Nytt

Når krybben er tom bites hestene, sier et gammelt ordtak, og vi lever i tider hvor dets sannhetsgehalt blir stadig klarere mange steder i Europa. For noe av det tristeste og mest illevarslende med kombinasjonen av masseinnvandring, dårlige tider og fravær av politisk ledelse som gir fremtidshåp, er hvordan den får folk til å miste menneskeligheten. Albuene blir spissere, språket mer brutalt og atmosfæren mer ladet av volden man fornemmer i luften.

En italiener har postet en video på Youtube hvor man kan høre en ordveksling mellom to personer ombord på et tog tilhørende det private jernbaneselskapet Ferrovie Appulo Lucane, som driver lokale linjer mellom de tre søritalienske byene Bari, Matera og Potenza, beliggende på noen mils avstand fra hverandre. Opptaket er trolig gjort i smug med en mobiltelefon, for bildene viser svært lite. Den ene av de to personene oppgis å være konduktør ombord, den andre en afrikaner.

Det avsløres ikke av selve opptaket hva bakteppet for samtalen er, personen som tok opp fant antagelig frem telefonen idet vedkommende merket at den tok en uvanlig retning. Men det er etter alt å dømme tale om en gruppe afrikanere som er gått på toget uten gyldig billett. Jo kortere strekningen er og jo større gruppen er, desto mindre er sannsynligheten for at konduktøren vil tilkalle politiet ved nærmeste stasjon, og det er enda mindre trolig i regioner som disse, hvor politiet har sin fulle hyre med alvorligere saker, og knapt med ressurser til det daglige arbeidet.

Men konduktøren, som nok har vært vitne til samme fenomen flere ganger tidligere, gir likevel uttrykk for en frustrasjon som eskalerer langt over anstendighetsgrensen:

Oppfør dere ordentlig, for det går allerede på stumpene for oss i Italia. Det går på stumpene på grunn av dere, vi må betale for dere.

Du jobbe, jeg ikke jobbe.

Og hvem er det som sier at du ikke skal jobbe. Skaff deg en jobb. Istedenfor å stå utenfor supermarkedet og være til plage, kan du skaffe deg en jobb, slik jeg har gjort, slik alle andre gjør, skjønner’u?

Du stor rasist, du ikke OK.

Jeg er ikke OK? Men de er OK de som lar deg gjøre hva faen du vil i Italia, eller hva? De er OK, hva?

Du ikke OK.

De er OK de som gir deg noe å spise og et sted å sove i Italia, hva? Håper det kommer en Hitler og kutter huet av deg og putter deg i en krematorieovn.

Det er ikke godt å vite hva konduktøren mener med sitt «Oppfør dere ordentlig» innen samtalen degenererer. Men det er ingen mangel på vitnesbyrd om unge menn i sin beste alder uten billett som ikke gir plassen til eldre eller gravide. Når han sier at afrikaneren burde jobbe, er det ingen tvil om hva slags jobb han har i tankene. Enhver kan finne en bonde som er villig til å la folk gjøre tungt fysisk arbeid svart til tjue euro pr. dag. Og han har rett når han klager over tiggerplagen, som er blitt verre i dette området i det siste. Men hans klage over deres adferd og manglende profesjonelle distanse, fremkaller det ulykksalige ordet «rasist», og det hele kulminerer med den aggressive utblåsningen som automatisk fremkaller sympati med afrikaneren.

Italienerne har et ofte benyttet uttrykk for denne formen for overreaksjon: «passare dalla ragione al torto», å gå over fra å ha rett til å ha urett, dvs. takket være ens egen adferd. Toleransen er høy for teatralsk og retorisk elegant klaging, men så snart de primale instinktene kommer til overflaten, betakker folk seg. Og derfor har konduktøren endt opp med midlertidig å fremkalle økt toleranse for et fremmed nærvær som skaper problemer og som nesten ingen er glade for.

Sivilsamfunnet holder standen. I alle fall inntil videre. Men assosiasjonene til middelalderens lovløse områder er uhyggevekkende.