Nytt

På et kjent utsiktspunkt ved Nidelva, i umiddelbar tilknytning til Nidarosdomen, er det nå plassert ut det som skal være et kunstverk av den palestinske kunstneren Khaled Hourani, i en form og med en forklaring som atter en gang bekrefter Trondheim som et arnested for anti-israelsk propaganda.

Umiddelbart øst for Nidaros domkirke, ut mot Nidelva og på selve vollen hvor man antar at Olav den Hellige ble gravlagt etter slaget på Stiklestad, står det som kan bli et permanent arabisk propaganda-monument. Kunstverket er et stort skilt med keramiske fliser, merket «Al Quds» på arabisk, hvor avstanden til Jerusalem er oppgitt. Monumentet, som har et umiskjennelig arabisk design som finnes i en rekke moskeer, er gitt som gave til Trondheim kommune og inngikk som en del av den arabiske, internasjonale utstillingen «Jerusalem Capital of Arab Culture» i 2009.

Behørig naglet i en gammel bygning som i sin tid tilhørte Forsvaret, kan en lese følgende forklaring til monumentet, signert Trondheim kommune:

Bakgrunnen for kunstverket er at svært mange palestinere fra de okkuperte områdene nektes adgang til Jerusalem, og tanken bak prosjektet var å markere denne avstanden.

Symbolverdien er særdeles sterk, så tett opp til østveggen til Nidarosdomen, på en åpen plass og et kjent utkikkspunkt ut mot Nidelva. Stedet kalles «Marinen» lokalt, fra en tid marinen og den såkalte sjømilitære etaten hadde hovedkvarter i Trondheim. Stedet har tilhørt Forsvaret, som hadde det som et mindre arrangementssted og som offisersmesse. Stedet Marinen ved Nidarosdomen har vært et baseområde for forsvaret av byen siden 1813, da kanonjoller hadde en opplagsplass her. Bygningsmassen og stedet er nå fredet.

I og med at det meste av hovedinngangen til rådhuset i Trondheim nå også er preget av særdeles sterke anti-israelske kunst-uttrykk begynner det hele å få en noe klam og påtrengende form. At kunst-uttrykk kan ha politisk innhold er ikke noe nytt. Det som imidlertid er spesielt med Trondheim er den høye prioriteringen og formidlingen av rendyrket anti-israelsk propaganda.

Det finnes ikke noe annet land i verden som vies tilsvarende, negativ oppmerksomhet i denne kommunen for tiden. Man passerer følgelig terskler hvor det anti-israelske går over i anti-semittisme, med all den negative effekt dette får for Trondheim kommune også i internasjonalt perspektiv.

Byen har på linje med NTNU lansert seg selv som inkluderende, noe som ikke lenger synes å gjelde jøder, så groteskt det enn lyder. Det arabiske skiltet ved Nidarosdomen er skrevet på arabisk, og peker med sin sterke symbolikk på Jerusalem («Al Quds») som arabisk hovedstad. Hva som til syvende og sist er kunst, hva som er ren politisk propaganda og hva som er utslag av stadig sterkere innslag av naken anti-semittisme i Trondheim – reiser en serie spørsmål som dessverre ikke lenger faller ut i trønderbyens favør. Til tross for danderingen av kunstuttrykk kommer tvilen ikke lenger kommunen til gode, stilt overfor den vrede som anti-semittisme påkaller internasjonalt.