Å styrte en statue har en stor symbolsk betydning, i et diktatur er det en åpen opprørserklæring. I byen Deraa har demonstrantene veltet statuen av Hafez al-Assad, far til den sittende presidenten.

Hafez var ikke karismatisk, men han var en spiller av Midtøsten-sorten, og en meget dyktig sådan. Til disse egenskapene inngikk en høy grad av hensynsløshet.

Syria har vært styrt av Baath-partiet, som Saddams Irak. Mye tyder på at Assad-familien går samme vei som Saddam. Sønnen Basher har sittet ved makten i 11 år. Han er ikke karismatisk, og ser heller ikke ut til å ha den nødvendige handlekraft og hardhet. Når står skriften på veggen: spillet er ute.

Vil regimet gi seg uten kamp? Det ser ikke slik ut. Men frykt-barrieren er brutt, og dermed vokser motstanden for hver drepte.

Les også

-
-
-
-
-
-