Nytt

Benghazi er på opprørernes hender, dvs. folkets. Samme melding kom i går, men da var deler av byen fortsatt på sikkerhetsstyrkenes hender. I dag gikk en kommandant over til folket, med sine soldater, og det gjorde det mulig å knekke den siste garnisonen i byen.

BBCs John Leyne syntes det hørtes plausibelt ut at Benghazi har falt.

Det meldes ikveld også om begynnende demonstrasjoner og konfrontasjoner i Tripoli. BBC World Service har noen interessante telefonrapporter fra folk i Libya. I det ene tilfellet med en kvinne ved navn Sarah i Tripoli. Hun sa tiden er kommet. LIbyerne har levd med diktaturet i 40 år. Nå er det nok. Folk går ut på gatene, de er ikke redde for å dø. De vil ha sin verdighet tilbake.

Programleder Julian Marsahall var mer merkelig enn Sarah. Hans spørsmål ble mer og mer underlige, jo mer jenta fortalte. Hun sa det ikke hadde vært noen demonstrasjoner i Tripoli fordi bilene sirkler rundt og plukker opp folk før de får gjort noen ting. – Hvem er det? spurte Marshall. – Hva skjer hvis du går ut på gaten? spurte han. – Jeg vil bli drept, svarte Sarah. – Av hvem, spurte Marshall.

Det kom frem at flere viktige bygninger er stukket i brann. Det er Gaddafis måte å infiltrere opprørerne på og få dem til å fremstå som huliganer.

Både TV2 og NRK kjørte Libya på topp i kveld. Men ordbruken er fortsatt merkelig. Det ble sagt i Søndagsrevyen at sikkerhetsstyrkene skjøt med skarpt. Med skarpt! De benytter luftvernkanoner mot folkemasser, helikoptre, – alt kan har for hånden.

Leiesoldatene i Benghazi skal ha gått amok etter at det ble klart at de holdt på å tape. De utenlandske soldatene har ingenting å falle tilbake på. De kjemper for livet.

Statssekretær Espen Barth Eide og Dagsnytt understreket hvor alvorlig situasjonen var, og Jotuns presseansvarlige snakket om «tragisk». Det er merkelig tvetydige talemåter, som om de er bekymret for regimet.

Regimet vil falle. Det synes ganske klart. Grunnen er, som en kjenner sa ikveld, – det finnes ingen regjering, ikke myndigheter i vanlig forstand. Det finnes bare et regime som er Gaddafi selv, og noen håndgagne menn.