Kommentar

TV 2s Pål T. Jørgensen kunne torsdag detonere en politisk bombe: Utenriksminister Jonas Gahr Støre har hatt hemmelige samtaler med Hamas, og ikke ledelsen i Gaza, men topplederen i Damaskus, Khaled Mashaal.

Man må vite litt hvem Mashaal er for å forstå de politiske implikasjonene. Mashaal er ekstrem, han står for en politisk linje som ikke bare er antisionistisk, men antisemittisk. Han er del av Irans maktgruppering i Midtøsten: Syria, Hizbollah i Libanon og Sadr-bevegelsen i Irak. Mashaal er konfrontasjons- og risikovillig. Han er den type militant leder som garanterer at palestinernes sak ender i katastrofe. Med Iran og Hizbollah på laget kan det true verdensfreden.

Det er denne mannen Pål T. Jørgensen har intervjuet i Damaskus. Mashaal sitter beskyttet av den syriske politistaten.

Mashaal legger stor vekt på at Norge skiller seg ut fra andre europeiske og vestlige land. Ingen andre er så vennligsinnede mot Hamas som Norge og er villig til å innlate seg på så tette forbindelser.

Mashaal sier det ikke bare én gang, han gjentar det tre ganger for at ingen skal være i tvil.

På direkte spørsmål bekrefter han at han har snakket med utenriksminister Gahr Støre flere ganger på telefon. Samtalene tidfestes ikke, men Mashaal gir inntrykk av å snakke om en vedvarende kontakt, ikke bare en som fant sted for fire år siden.

Scenen skifter til UD. Gahr Støre sitter i sofaen, stiv i masken. Han får spørsmål om han har hatt samtaler med Mashaal. Gahr Støre svarer: – Nei, det har jeg ikke.

Så fryser han til, og vifter med hånden avvergende mot kamera. – Kan vi begynne fra begynnelsen, med det første spørsmålet?

Det er sjelden å se Gahr Støre miste kontrollen. Men det gjør han nå. Han vet ikke sin arme råd, og forsøker å vinne tid. Jørgensen slettet ikke begynnelsen, men tar den med, for den er betydningsfull.

Gahr Støre benekter faktum, og da fadesen går opp for ham forsøker han å få opptaket slettet.

Ved andre forsøk bekrefter han at det har vært samtaler. Men det var i 2007, da Hamas og selvstyremyndighetene forhandlet om dannelsen av en palestinsk samlingsregjering. Det var Abbas som ba meg ta kontakt, forsvarer Gahr Støre seg. Dette var i forbindelse med meklingsmøtet i Mekka, der Gahr Støre var til stede.

Allerede den gang var det grunn til å stusse: Hva gjorde Norges utenriksminister i et saudi-ledet meklingsforsøk. Med Hamas som motpart forhandlet man ikke bare med palestinerne, men indirekte også med Iran.

I Norge ble dette gitt et humanitært-fredelig ansikt: Norge anerkjente samlingsregjeringen som den første vestlige regjering. Etter noen måneder falt den i fisk, Hamas gjennomførte sitt kupp i Gaza og hev Fatah-folk ned fra hustakene.

I lys av det som skjedde er kontakten pinlig. Gahr Støre forsøkte seg som døråpner for Hamas, men Hamas leverte ikke.

Intervjuet med Mashaal antyder at regjeringen ved utenriksminister Gahr Støre har arbeidet for å legitimere Hamas.

Dette er konsistent med hva UD-diplomater forteller israelske diplomater som kommer på besøk: – Dere må snakke med Hamas.

Norge mener fortsatt at Hamas må trekkes inn i forhandlingsprosessen, til tross for at Hamas gjentatte ganger har torpedert påstander om at de er klar til å anerkjenne Israel.

Denne policy underbygger det som ligger implisitt i Mashaals uttalelser: at forholdet mellom Hamas og Norge ikke er noe som tok slutt i 2007, men har vært videreført og er godt, bedre enn med noe annet vestlig land.

Dette er Oslo-kanalen som går amok. I 1993 spilte Norge en viktig rolle som tilrettelegger. Det førte frem til Oslo-avtalen.

Nå forsøker Norge seg på det som ved første øyekast kan minne om en lignende rolle: som brobygger, denne gang mellom Fatah/PA og Hamas. Grunn: Enhver fredsløsning forutsetter at palestinerne blir enige.

Men denne brobyggingen forutsetter en kontakt med Hamas som ikke noe annet vestlig land vil ha. Både pga Hamas ikke-anerkjennelse av Israel og fordi Hamas er del av avvisningsfronten ledet av Iran.

Dermed blir Norge stående alene: Den norske regjeringen forsøker å legitimere en aktør som tilhører en front som selv de sunni-arabiske landene frykter.

Hva slags politikk er dette? vil man spørre seg i hovedsteder i Midtøsten og Europa, for ikke å snakke om Washington.

Det norske journalistiske miljøet forsøker å beskytte Gahr Støre mot konsekvensene. Jørgensens to intervjuer var et scoop av de sjeldne. Om ikke det norske politiske miljøet vet å vurdere avsløringen, så gjør utenlandske observatører det.

Spørsmålet er om Gahr Støre har regjeringen i ryggen eller om han driver solospill. Det kan virke som om Gahr Støre har et selvbilde som gjør at han tror han kan tillate seg å leke statsmann.

Her har han falt dypt. Kanskje noen har tipset TV 2 nettopp av den grunn. Han er på ville veier, og han gjør det på Norges vegne.

Støre har hatt hemmelige samtaler med Hamas